U promised

Isac! Du klarer dette! (Del 12)

'Elena pov' (endelig, haha)

Jeg, Isac, moren, faren og søsteren til Isac satt nå på flyet til Finland. Jeg lurte sånn på hvorfor det var sånn hast for å dra... Isac hadde sovnet. Jeg lå fortsatt på brystet hannes. Det eneste jeg klarte å tenke på var mamma og pappa... Det synet ville aldri komme ut av hodet... Jeg trodde de var så hyggelige... Der tok jeg grundig feil...
Åder sluknet jeg også...
~~~~~
"ALLE SAMMEN HA PÅ BELTENE DERES! OKSYGENMASKENE HENGER OVER DERE! SITT ROLIG Å BLI ROLIG! VI MØTTE PÅ ET JEGERFLY SOM ØDELA ENE VINGEN VÅR Å VI GÅR MOT NØDLANDING!!" Hvaa?! Vi STYRTER!! Både jeg og Isac våknet av damen som ropte i mikrofonen. Flyet ristet helt sinnsykt... Jeg tokk tak i armen til Isac og klemte den hardt. Nå var jeg redd!
"Isac jeg elsker deg" hvisket jeg i øret til Isac mens alle hylte og ropte av redsel... "Babe, dette kommer til å gå bra. Jeg elsker deg og" hvisket Isac tilbake. Jeg snudde meg mot han og vi kysset. Plutselig ble alt bare svart.
~~~~~
Sykt hodepinet, jeg prøvde å reise meg. "Auu! Faen!" Jeg datt rett ned igjen. Jeg hadde sansynligvis brekt foten... Jeg så rundt meg... Folk lå på gulvet og i stolene, hele flyet lå på skrått... Det var papir, søppel og bare masse dritt på gulvet overalt... Jeg så ut vinduene, det var skog. Hvor lenge hadde jeg lugget? VENT!!
"ISAC?!" Ropte jeg. Hvor faen er Isac!? Han lå ikke på plassen vår... Jeg prøvde å reise meg for å lete, jeg MÅTTE finne han!!
Jeg klarte å reise meg, men jeg måtte hinke og lene meg til ting for å holde meg oppe... Jeg hinket rundt i flyet men fant IKKE Isac! Jeg begynte å gråte...
Jeg skulle snu meg, så så jeg ut vinduet igjen. HVA?! Det eneste jeg så var et par røde supra's. Yndlingsskoene til Isac! Jeg ropte Isac og hinket til nermeste dør ut. Det føltes ut som at jeg hinket flere kilometer... Endelig kom jeg til en åpen dør! "YESS" brølte jeg...
Endelig kom jeg fram til Isac! Han pustet utrolig sakte og det var blod rundt hodet hannes! Jeg så til vinduet igjen. "Å FAEEEEN!!" Han hadde falt ut vinduet! "ISAAC!"
"HALLO?! ISAC HØRER DU MEG?"
Ropte jeg til han mens jeg dultet borti han å slo han forsiktig på kinnene.
"Isac?! Svar meg!" Tårene rant og rant... Det var null liv i han! Hva skal jeg serriøst gjøre uten han!! Han kan ikke dø fra meg nå!!
"Mmhhnmmm"
"ISAAAC?!???"
"Eleeennhh"
"Isac?! Du klarer dette! Bare se på meg!" "Du klarer dette! Jeg skal få hjelp så fort som mulig så får vi oss på sykehus! *klapp klapp* ISAC! Se på meg! Pust! Hold deg våken! Ikke dø fra meg nå! Du er alt jeg har!! Jeg elsker deg! Ikke gå bort nå! Du sa dette skulle gå bra!" Sa jeg til Isac. Jeg var livredd! Jeg fikk Isac til å se på meg. Øynene hannes var fylt med smerte og de var bare halv åpne. Han fikk ikke til å snakke.
Jeg tok av meg skjorten jeg hadde på og tok den rundt hodet. Han blødde fryktelig der, så jeg måtte gjøre noe! Jeg hadde på en t-shorte under skjorten så det gikk bra.

Jeg fant fram mobilen min i lommen. Den hadde heldigvis overlevd. Jeg trykkte forferdelig fort på mobilen og jeg skalv utrolig. FAEN! Jeg hadde bare 3% igjen! Jeg fikk ringt ambulangsen. "HALLO?!"
"Hei! Hva er nødstilfellet?
"JEG SATT I ET FLY OG DET STYRTET! KOM FORT! DET HASTER VIRKELIG!"
"Hvor er du?"
"JEG VET IKKE!! Det er skog... Det er alt jeg kan... Men det haster! Kjæresten min holder på å dø! Mennesker her har alleredet dødd og folk er hardt skadet!"
"Vi har sporet opp hvor dere er nå, vi kommer med helikopter nå!"
"FORT!"
Så ble linjen brutt. Telefonen min blækka... Så jæwla typisk!

"ISAC? Er du her enda?!"
"Mhmm" mumlet Isac i pine. Jeg tok tak i hånden hans og holdt den hardt. Han klemte så mye han kunne tilbake. Som ikke var så veldig mye men samma det... Han har vondt!Han hadde det så vondt! Det hadde jeg og i foten, men stakkar Isac gutten min! Han hadde så vondt at han ikke fikk til å snakke, bare vise på ansiktet og kroppen at han hadde sykt vondt...

Vi hadde sittet her i rundt 5 minutter nå, men det føltes som 1 time...og jeg holdt fortsatt Isac. Jeg la meg på brystet hans for å holde han våken og vise at jeg var der.

ENDELIG kom helikopteret! Det kom flere etter hverandre! Keg satte meg opp. Jeg og Isac var de første som ble hentet fra et tau ut fra helikopteret. Vi ble ført rett til sykehuset. Isac holdte seg enda våken HELDIGVIS! Jeg er så redd for å miste han!!

FAEN!!! Fredi, Linda og Ava!!!! Shit Elena...! Jeg møter de nok på sykehuset...HÅPER JEG!

Jeg og Isac sitter nå i et helikopter til sykehuset. Jeg vet enda ikke hvor vi var... Noen leger sjekket foten min og de andre holdt på drastisk med Isac! Men jeg fikk til å holde han i hånda selv om vi lå litt unna hverandre. Men jeg nådde han så det gikk bra.

"Er dette kjæresten din?" Spurte han ene legen. Han hørte det sikkert fra hun jeg ringte...
"Ja! Hvordan går det med han?!" Spurte jeg stressende! Guud så redd jeg var...!
"Vi er ikke helt sikkre enda, men vi prøver å holde han i live. Skadene er så alvorlige at vi er ikke helt sikkre på om legene rekker å fikse han... Så du må nok forbrede deg på både vinn og tap!" Sa legen litt sånn spydig mot meg.
KOMMER IKKE ISAC GUTTEN MIN TIL Å LEVE MER?! Jeg klemte hånden hans mer, Jeg begynte å gråte... Legene som holdt på med foten min kom bort til meg å strøk meg på ryggen. De var heldigvis jenter... Jeg begynte å hoste og hulke! Tenk hvis Isac dør fra meg!
Men... Men... Det skulle ikke ende sånn...
~~~~~
SÅÅÅ!! Hva synes dere? Hahah😂
Liker dere historien?
Hva vil dere skal skje? Skal Isac dø, eller skal han overleve? Hvis han overlever, hva vil dere ska skje neste? TIPS?!❤️
(Sorryyy for skrivefeil)