¨ Elena pov¨
var det egentlig noe med meg? jeg tenkte meg ganske mye over før jeg begynte å snakke med isac igjen... man vet aldri hva han kan finne på når han er sur...
'Isac... hva vil du ikke? har jeg gjort noe...?' spurte jeg forsiktig.
'neiidaa...! men kan du bare flytte ut?!'svarte han irritert. nå begynner jeg nesten å bli litt redd her... sånn helt serriøst.. hva er det jeg har gjort galt?!
'Isac.. jeg skjønner virkelig ingenting nå! hva er det jeg har gjort deg? hvorfor skal jeg plutselig flytte ut? istad var du jo såå glad for at ting har ordnet seg, å nå er du potta sur?' nå vil jeg egentlig bare gå ut av rommet å legge meg i senga mi, i et mørkt dystert rom...
'kan du ikke bare flytte ut så vi ikke blir søsken? ' sa Isac trist.
nå gikk jeg bare rett ut av rommet til isac og inn på mitt eget... uten lys...
jeg orker ikke å høre på sure Isac mer... han er alltid så sur. jeg blir så irritert når han ikke orker å engang forklare hvorfor han er så sur... han bare kjefter og gjør meg såret, uten at jeg vet noe grunn... hvordan skal jeg da klare å fikse opp i situasjonen?! uughhh
hva skal jeg gjøre nå daa? jeg trodde liksom at jeg og Isac hadde årdnet opp og at det faktisk skulle bli bra å bo her... men der tok jeg vist grundig feil...
----------------------------------
endeliiiig folkeens!
endelig en ny del etter 3 måneder! nå skriver jeg på macen så blir endel endringer... men dere skjønner nok uansett:P
håper jeg ikke har mistet alle leserne mine... men jeg skal prøve å bli aktiv igjen! prøve:P
YOU ARE READING
U promised
FanfictionElena, 14 år gammel jente, ELSKER Isac Elliot. Hun gjør alt for Isac! En dag gjør hun noe feil. Det får konsekvenser... Hele livet blir forandret! Hva skjer? Les da vell!❤️
