U promised

Del 11

Elena ropte. Aldri i verden om hun skulle tilbake til det galehuset...
Jeg gidde Elena bare et lite skjevt smil, så sprang jeg ned til pappa og mamma som var på et annet hotell rom. Men det var bare rett over gangen.

"MAMMA OG PAPPA? KOM HIT!" Ropte jeg og braste inn. Jeg hadde fått en nøkkel sånn i tilfelle, å nå var det bra! De kom etter noen sekunder. "Har dere møtt foreldrene til Elena?" Begynte jeg med å spørre om.
"Hva? Nei?" Spør de i munnen på hverandre.
"Dere vil virkelig ikke møte de! Vi var til de nå istad, for Elena måtte hjem! Så.."
"Isac! Ro ned. Ikke snakk så fort gutten min" sa mamma. Jeg ble litt ivrig og jeg bare måtte få det ut!
"Okey.. Elena måtte jo hjem! Så når vi kom til de, begynte faren å si at de ikke brydde seg om henne ellernoe! Å jeg fikk også vite at Elena har blitt slått og skadet! Av foreldrene! De leker seg med Elena pappa! De bryr seg ikke om hun mamma!"
"Isac, er det sant?" Spurte pappa å så alvorlig på meg. "JA! Elena ligger på rommet vårt nå og er sjukt lei seg!"
"Hva er det du vil da Isac?" Spurte mamma.
"Kan hun plis bo med oss i finland? Vi kan passe på henne! Hun kan virkelig ikke hjem til de foreldrene!"
Sa jeg alvorlig. De måtte skjønne hvor alvorlig det var!
"Vi må nesten snakke om dette Isac" sa pappa rett mot meg å så meg dypt i øynene. Tror han måtte se om jeg faktisk mente det.
"HALLO!? HUN SPURTE MEG PÅ ROMMET OM JEG KUNNE VÆRE MED Å FINNE LEILIGHET TIL HUN! Hun kan ikke bo alene nå! PLIS! Hun har ikke noen andre plass å dra! Jeg ber dere!" Ropte Jeg, men ble roligere på slutten. De skvatt litt.
"Jeg bryr meg om Elena..." Sa jeg å så ned i bakken.
"De foreldrene... Dere kan ikke forestille dere hvordan faren var... Plis tro meg..." Sa jeg å så fortsatt ned i bakken.
"Greit Isac. Vi drar imorgen kveld. Prøv å dra til henne å skaff noen av sakene hennes. "Sa Pappa! Nå ble jeg glad! "Tusen takk! Dere vet virkelig ikke hvor mye det betyr for både meg og Elena!" Sa jeg og gidde de en stor klem hver. Så, sprang jeg til mitt og Elena sitt rom. "Elena! Du skal bo hos oss i finland jenta mi!" Sa jeg og sprang til sengen der hun lå. "Hva?" Sa hun bekymret.
"Ja! Nå slepper du å dra til foreldrene dine!" Sa jeg. Var hun ikke glad for det?
"Ååå Isac! Tusen takk!" Ropte Elena og kysset meg! YESS!
"Men vi må dra dit en siste gang å hente litt sv tingene dine"
"Ok! Men raskt!"
" vi kan dra nå?"
" ja"

Vi kom frem, jeg Gikk først denne gangen og Elena holdte rundt meg og gikk bak. Jeg åpnet døren forsiktig... Vi sa ikke noe. Vi bare begynte å gå forsiktig og lydløst opp trappen til rommet hennes.
Det var vist ingen her... Null lyder. Men det var bra!
Elena hadde rommet sitt lengs i gangen. Vi gikk fortsatt rolig og sakte. Det var det beste for Elena. Vi kom til 2 dører. Jeg gikk bare forbi uten å se inn, det var ikke rommet til Elena. men plutselig stoppet hun brått opp.
Jeg snur meg til Elena. " hva er det?" Spurte jeg. Elena så forskrekket inn på rommet. Jeg hadde ikke sett inn enda.
Øynene hennes begynte å fylle seg med tårer. Plustelig braste Elena ut, "ÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!!"
Jeg så inn! "ELENA KOM NÅ!!!" Sa jeg og tokk armen til Elena å sprang til neste dør som var hennes rom. Jeg bare tokk med alt jeg fant. Jeg sprang ned, å gikk ut. Jeg trodde Elena var med bak meg. Men det var hun ikke... Jeg så inn i huset. "ELENA?!" Ropte jeg for ar hun skulle komme. Jeg så opp trappen. Elena sto ved dørkarmen å fortsatt så inn på rommet med tårevåte øyne. Hun datt plutselig rett ned på gulvet. "I-isac!!"