U promised

del 20

' så var det å fortelle og forklare alt... kanskje miste min eneste også... ønsk meg lykke til.'

det er så vanskelig å skal fortelle alt til Elena! jeg elsker henne, og jeg bare gjorde det mot hun! jeg er ikke helt rett i hode for tiden...

''Elena... kan jeg forklare?'' spurte jeg Elena, og sukket. ''du har hele flyturen på deg...''

''jo det har seg sånn, jeg måtte på turne. da tvingte pappa meg til å dra fra deg. for jeg ville bare være med deg på sykehuset, til du våknet. jeg ville være den første du så når du våknet etter den lange komaen...men det fikk jeg ikke, for pappa sa at karrieren min ble bedre og måtte fokusere på musikken... så dro jeg på tune'en. jeg sendte deg masse tweets og håpet på at du våknet snart og var frisk. etter en liten stund, tokk pappa ifra meg mobilen, siden jeg klarte nesten aldri å konsentrere meg helt, når jeg bare tenkte på deg, og prøvde å få kontakt med deg på sosiale medier, for å se om du var våken. så han tok den å sa ''nå må du konsentrere deg om karrieren din og ikke Elena akkurat nå Isac! du vet karrieren din er på topp nå! dette er viktig!'' men egentlig, så brydde jeg meg ikke om den dumme karrieren i den tiden...alt jeg tenkte på var deg. jeg var så redd for deg Elena min...'' mer rakk jeg ikke å si før Elena avbrøt meg... 
"Ikke kall meg Elena min, Isac!"

Ouch! Den svei! "Elena la meg forklare ferdig! " svarte jeg tilbake...
"Jo. Det gikk dager, måender! Og jeg fikk ikke se et bilde av deg engang! Å det gjør vondt av å si det, men jeg begynte å glemme deg... Men når jeg kom på deg å tenkte på deg, tenkte jeg bare at du koms til å glemme meg når du våknet siden du hadde vært i koma så lenge, eller at du ikke likte mer mer... Å det fikk meg til å glemme deg mere...så møtte jeg Ingrid. vi var ikke sammen, og ble heller ikke sammen! og det er jeg glad for! uggh... vi bare holdt på som smått... men en dag, når jeg hadde fått tilbake mobilen, bladde jeg igjennom instagram. så så jeg det bilde Mia hadde lagt ut. når jeg da så deg, kom jeg på ALT! jeg kom på alt vi hadde gjort sammen, og gått igjennom! da kjente jeg at det var du som var den rette for meg! da kommenterte jeg. og ja. det var derfor jeg skrev 'husk; jeg elsker deg' fordi jeg viste at du kom til å bli sur eller lei deg når du fikk vite det. så jeg ville at du skulle vite at hva enn som skjer så elsker jeg deg Elena! helt serriøst. så satt jeg å gråt når jeg kom på alt, og tenkte på alt jeg hadde gjort mot deg denne tiden... det gikk så hardt inn på meg! jeg bare dro ifra Ingrid. jeg sa ikke noen ting til hun før jeg dro. derfor kom hun løpende mot meg nå istad... når du var borte brølte jeg i facet hennes, at hun bare skulle stikke, og at jeg elsket noen andre. det var så godt å si det til henne også... det er noe spesielt med deg Elena som jeg ikke har følt med noen andre før! det er alt! jeg lover!'' uten at jeg viste det, hadde tårene strømmet på mens jeg fortalte alt. men jeg hadde ikke merket det...

''isac...'' sa Elena og sukket forsiktig. ''men tenk da! hvis dette hadde vært en annen gutt, som bare hadde likt deg, hadde han sannsynligvis bare funnet opp noe! men jeg er så utrolig glad i deg Elena! så derfor fortalte jeg deg HELE historien nå! plis tro meg! jeg hadde aldri klart å funnet opp dette uansett! plis Elena! jeg er for glad i deg at jeg kan miste deg nå!'' jeg klarte ikke holde meg mer... tårene bare strømmet ned...

'Elena pov'

dypt inni meg er jeg dypt såret... men utpå så klarer jeg egentlig ikke å være sur på Isac heller... det sårer egentlig litt det også... den beste gutten som noen gang har hendt meg, glemte meg og holdt på med ei annen jente... som han sa, at han ikke fikk se meg eller skrive til meg på lenge, at det var det som gjorde at han glemte meg. men... jeg hadde aldri klart å glemt Isac hvis jeg ikke hadde fått sett han... det hadde jeg bare ikke klart egentlig... jeg vet serriøst ikke hva jeg skal gjøre nå... han sitter der meg hode i hendene og gråter... den ene siden av meg hater han akkurat nå... men andre delen, klarer ikke å være sint! jeg stryker han forsiktig på ryggen. han serr opp på meg med tårevåte øyne. '' tilgir du meg Elena?'' akkurat det var jeg ikke sikker på... ''isac... jeg har blandet følser akkuratt nå... jeg tror ikke jeg kan tilgi deg helt enna... men jeg skal prøve så godt jeg kan... du må bare vise meg at du faktisk elsker meg....'' sa jeg tilbake. det siste var egentlig ment på tull. men det så ut som at Isac mente det på alvor... ''Elena! tuusen takk! bare vent!'' sa han til meg og klemte meg. jeg klemte tilbake. jeg kjente at han smilte i klemmen. vi gikk ut fra klemmen, og jeg kysset han på kinnet. ''jeg har savnet denne følsen!'' sa Isac og satte seg tilbake i sete, så opp i taket og smilte. typisk Isac...:p

-------

hva vil du skal skje vidre i historien? :)

det er vinterferie til meg nå, så skal prøve å få skrevet mer :)

har du forslag til tema i historien så kommenter! eller kanskje du vil være med? kommenter da også! hvis du vil være med, så skriv navn, alder, rollefigur og om deg selv, eller hvordan du er/skal være i historien :)

kommenter og vote! <3

TAKK FOR 4K! :o herregud... får jo 1k flere lesere for hvert inlegg jo... :P TAKK<3