Kattekrigerne: hjerte til en kriger

5

Dagen etter samlingen våknet Snølabb opp sent. Han gikk til haugen med ferskt kjøtt, og valgte ut en liten due. Denne gangen nøt han den ekstra mye, fordi han skulle ikke trene med Askefjes i dag, og han hadde ikke dårlig tid. Men han skulle på en patrulje senere i dag. Mens han spiste duen, så han Snølilje og Snøpus borte ved hulen til Kullstripe. Da Snølabb hadde spist opp, gikk han bort til Kullstripes hule, hvor Snølilje og Snøpus var. "Hei, Ilhjerte! Så fint at du kom, jeg trenger nemlig din hjelp." Sa Kullstripe "Greit, hva skal jeg gjøre?" Spurte Snølabb."Kall Snøpus til deg ved å bruke navnet hans." Snølabb gjorde som Kullstripe sa, men Snøpus så ikke til å legge merke til at han ropte. "Jeg er lei for det, Snølilje, men Snøpus er døv." Sukket Kullstripe."Tror du ikke jeg visste det fra før?!" Hveste Snølilje."Jeg er jo moren hans, det er min jobb å skjønne det!" Snølabb ble helt forskrekket. Hvis hun visste det fra før, hvorfor har hun ikke sagt noe?"Snølilje, jeg håper du skjønner at han aldri kan bli en kriger." Mjauet Kullstripe rolig. "For noe tull! Han kan bli en ordentlig kriger bare han får nok trening!" Hveste Snølilje. "Snølilje, og sende han i en slåsskamp er som å sende han rett i døden! Og han kunne aldri ha jaktet! Han må jo kunne høre for å jakte." Sa Kullstripe."Hvis ingen vil ha han som lærling, for jeg bare trene han selv!" Mjauet Snølilje rasende. Så bar hun Snøpus tilbake til barselhulen."Du burde si ifra til Kjappstjerne!" Sa Snølabb."Jada, det skal jeg også" svarte Kullstripe og gikk tilbake til hulen sin. Så gikk han bort til Solpote og spurte:"klar for å patruljere?"."jepp, det er jeg! Men vi må vente på Lyshjerte." Svarte hun muntert. Etter en liten stund kom Lyshjerte. Så dro de tre kattene innover i skogen, og til isklanens grenser. Først dro de til solberget, siden det var nærme bekkeklanen, og de hadde sett bekkeklankrigere der mange ganger før. "Ingenting her" mjauet Lyshjerte. "La oss dra til tordenstien for å skjekke om vi dere noen Stormklankatter." Tordenstien var en stor sti, som det kjørte monstere på. Og på den andre siden av tordenstien lå stormklanens territorium. De løp fort, og på veien dit, stoppet de opp for å fange et par mus. Det tok ikke så lang tid før de hadde klart å fange noen mus. Og det tok ikke lang tid før de hadde spist dem opp også. Egentlig skulle man gi mat til klanen først, men hvis man var på patrulje, kunne man spise det selv. Så dro de videre til tordenstien. De så nøye etter, men så ikke tegn til noen stormklankrigere. "Det var vel det" sa Snølabb. Så gikk kattene tilbake til leiren igjen.