Kattekrigerne: hjerte til en kriger

21

Morgenen etter hadde Snøhjerte og Solvinge fått frost i pelsen. De hadde vært våkne hele natten, for å våke over leiren. Det var sånn tradisjonen var. Og de kunne ikke snakke. De første kattene som våknet, var Snølilje, Løvpus og Nattpus. De gikk ut av barselhulen, og Snølilje satt seg ned, og begynte å slikke den hvite pelsen sin. Løvpus og Nattpus lekesloss. De var snart seks måner gamle, og da ville de bli lærlinger. Han klarte ikke å vente til å få sin første lærling, men det ble nok en stund til, siden han nettopp hadde blitt kriger. Etter hvert som alle krigerne hadde stått opp, kom Tigerhjerte bort til ham, og fortalte at han skulle på patrulje med Solvinge og Hvitstorm. Snøhjerte ble egentlig glad for det så han kunne hjelpe til i klanen. Han ventet ved gulltorntunnelen på Solvinge og Hvitstorm, og de kom etter en liten stund. "Klar for å dra på patrulje?" Spurte Hvitstorm. "Har aldri vært klarere" malte Snøhjerte muntert. Så gikk de ut gulltorntunnelen, gjennom skogen, og langs ved territoriet deres. Da de kom til slangeberget fikk de øye på noe rart og oransje. "En rev!" Hylte Solvinge. "Hvordan kan den ha død?" Spurte Snøhjerte. "Jeg tror det er en beskjed fra skyklanen."mjauet Hvitstorm alvorlig. "Vi må snakke med Kullstripe." Så løp de tilbake til leiren, og gikk får å snakke med Kullstripe. Da han fikk øye på Snøhjerte, Solvinge og Hvitstorm som var ganske opphisset, ble han nysgjerrig. "Hva har skjedd?" Spurte han. "Vi fant en død rev ved slangeberget!" Peste Snøhjerte. "Vi tror det kan være en beskjed eller advarsel fra skyklanen." "Jeg visste det!" Mjauet Kullstripe. "Det er en advarsel, skyklanen har snakket til meg mange ganger nå. De sier at alle klanene står i fare. Reven er bare enda en advarsel." "Vi må si ifra til Kjappstjerne!" Sa Solvinge. "Det kan jeg gjøre." Mjauet Kullstripe, og travet over lysningen, til Kjappstjerne. Etter en liten stund, kom Kjappstjerne ut av hulen sin med Kullstripe etter seg. De gikk opp på stor steinen, og kalte til et møte. "Katter av isklanen" begynte han. "Klanene står i fare for å bli utryddet. Kullstripe har fått flere beskjeder fra skyklanen, og tidligere i dag fant en patrulje en død rev ved slangeberget." Alle kattene i klanen hvisket og vekslet bekymrede blikk. "Stille!" Brølte Kjappstjerne. "Det tar for lang tid og vente til neste samling med å fortelle de andre klanene det, så vi må dra inn i territoriumene deres. Den oppgaven, gir jeg til Lyshjerte, Hvitstorm og Smidigklo." De tre kattene nikket. "De kan tro at vi spionerer på dem, så dere må være varsomme. Dere drar ved solhøy." Mjauet han og hoppet ned fra steinen. Klanene var i fare. Dette kunne bli farligere en det Snøhjerte tenkte seg.
Ved månehøy var Smidigklo, Lyshjerte og Hvitstorm tilbake. Og pelsen deres var rød av blod, og de hadde bitt over hele seg. "Vi ble angripet!" Peste Hvitstorm. "Av hunder som var minst ti ganger større en oss! De var gråe med spiss snute, og de angrep oss. Vi klarte så vidt å komme oss unna." "Ulver" mjauet Kullstripe fortvilet. Han hadde plutselig dukket opp fra hulen sin. Da Kjappstjerne fikk øye på dem ble han veldig forbauset. "Hva har skjedd?" Spurte han. "Vi ble angripet av ulver etter vi hadde fortalt om advarselen fra skyklanen til stormklanen." Peste Smidigklo. "Rakk dere å si ifra til alle de andre klanene?" Spurte Kjappstjerne engstelig. "Ja" mjauet Lyshjerte andpusten. "Vi må flykte nå med en gang! Hvis ikke dør vi. Men vi må ha med oss de andre klanene." Mjauet Kjappstjerne. "Gullstripe og Lillepus, dere bærer kattungene til Buskehjerte. Nattpus og Løvpus kan gå selv, men de må holde tett følge med Snølilje. Solvinge og Snøhjerte, dere går med de eldre, og alle andre klarer seg selv. Nå må vi hente de andre klanene, og de fort." Så samlet alle kattene seg, Solvinge og Snøhjerte sto på hver sin side av de eldre. Også begynte de reisen.