Kattekrigerne: hjerte til en kriger

16

Snølabb klatret høyt opp i et eiketre, for å få god utsikt. Han og Solpote var ute på kveldspatrulje. "Jeg kan ikke se tegn til katter fra noen andre klaner" mjauet han fra toppen av treet. "Så fint, da går vi videre". De gikk rundt i skogen å skjekket alle grensene, men de fant ingen tegn til andre katter. "La oss gå tilbake til leiren" Mjauet Solpote. Snølabb nikket. Men da de begynte å gå fikk de øye på en brun pels ved et stort tre. Det luktet av stormklanen. De gikk nærmere, og så at det var en katt. "Ikke angrip, hver så snill!" bad den. Da de var helt nærme kunne de se godt hvem det var. Vindhjerte! "Jeg skal forklare meg, bare ikke angrip" mjauet hun hjelpesløs. Snølabb og Solpote vekslet noen blikk, før de svarte. "Vi lar deg forklare deg" sa de nesten i kor. Alle kattene satte seg ned. "Er det angående Svartklo?" Spurte Snølabb. "Hvordan visste du.." Begynte Vindhjerte, men ble avbrutt av Snølabb. "Jeg tenkte meg det. Jeg så dere dele tunge på forrige samling." Mjauet han. "Er dere foreldrene til kattungene vi fant ved tordenstien også?" Snølabb så smerten i øynene hennes. "Svartklo visste at noen kom til å finne dem der. Ja de er våre." "Hvor lenge har dere kjent hverandre?" Spurte han. "På en samling rett etter vi hadde blitt krigere, så vi har kjent hverandre i mange, mange måner." Svarte hun. "Hvorfor ga du bort kattungene til farens klan?" Spurte Snølabb nysgjerrig. "Jeg hadde fire kattunger, men to av dem ble drept av grønnhoste og hvithoste. Det er hoste i hele klanen, og jeg ville ikke at de skulle død de også. Så vi la dem i et tobeining søppel ved tordenstien. i stedet for å komme brasende inn i leiren med dem. Så vi ikke skulle bli avslørt." Sukket hun. "Vel hvorfor er du her da?" Mjauet Snølabb. "Svartklo skulle møte meg her i går, men så kom han ikke. Så jeg måtte finne ut om det hadde skjedd ham noe." Sa Vindhjerte. "Vindhjerte, jeg er lei for det, men Svartklo døde i et angrep mot bekkeklanen for noen dager siden." Forklarte Snølabb. Øynene til Vindhjerte ble fylt av sorg. "Er..er det sant?" Spurte hun med skjelvende stemme. "Er Svartklo virkelig død?" "Jeg er beklager, men ja han er død. Nå burde du komme deg ut av territoriumet vårt, før noen andre katter kommer." Vindhjerte klarte så vidt å holde seg på beina. Hun løp over tordenstien, og forsvant inn i stormklanens territorium. "Kom så går vi" mjauet Solpote mykt. Snølabb nikket. Og så gikk de tilbake til isklanens leir. Nå hadde de fått vite sannheten.
Da de kom frem gikk Snølabb bort til Smidigklo, for å spørre om han visste alt dette. "Smidigklo, kan jeg spørre deg om noe?" Spurte han. "Hvis det går kjapt, jeg og de andre skal snart dra til samlingen." Svarte Smidigklo. "Jeg møtte en stormklan dronning, da jeg og Solpote var på patrulje. Hun het Vindhjerte." Begynte Snølabb. "Jeg vet om Svartklo og Vindhjerte ja." Mjauet Smidigklo. "Det var det jeg trodde." Sa Snølabb. "Men lov meg at du ikke sier det til noen annen katt" hvisket Smidigklo. "Jeg lover"