8

180 5 2
                                    

Dagen etter våknet Snølabb opp, og så seg rundt i hulen. Ingen av de andre lærlingene var der, så han tenkte at det måtte være ganske sent. Han strakk seg, og gikk ut. Og han så at det allerede nesten var fult liv i leiren. Han var stiv i hele kroppen etter i går og følte virkelig for å få i seg noe mat. Så han gikk bort til haugen med ferskt kjøtt, og plukket opp den største musa han fant. Han spiste den gode muse, mens han så på Snøpus og Lærpus som lekte uten for barselhulen. Plutselig hørtes det et hyl gjennom hele leiren:"En grevling!" Det kom fra Lyshjerte. Snølabb så seg rundt, og oppdaget en grevling. Alle kattene begynte å hyle, og løp rundt i leiren. "Gjem dere!" Ropte Kjappstjerne fra storsteinen. Alle kattene løp inn i hulene sine. Men Snøpus som ikke hørte noen ting, sto midt i leiren. Han hadde ikke fått øye på grevlingen, med den hadde fått øye på ham. Grevlingen løp mot Snøpus, men han hadde ryggen til. Og grevlingen bet tak i halen til Snøpus, og slapp ikke taket. Og det hjerteskjærende hylet til Snøpus hørtes gjennom hele klanen. "NEI!!" Skrek Snølilje og løp mot grevlingen. Hun hoppet opp på ryggen den å klarte den i øynene. Hun hadde gjort den blind! Grevlingen hylte, å løp skremt ut av klanen. Men det var for sent, grevlingen hadde bitt av halen til Snøpus. Og den lå ved siden han på bakken, akkurat like stille som han. Kullstripe løp ut til han, og sa:"Han lever fortsatt! Vi må få han til hulen min." Alle kattene var livredde. Aldri noen sin hadde en grevling kommet inn i leiren til noen av klanene. Men mange av kattene hadde blitt drept av grevlinger. Lyshjerte kom fram og hjalp til å bære Snøpus forsiktig til hulen til Kullstripe. Kjapplabb gikk opp på storsteinen og begynte å tale."Dere trenger ikke bekymre dere, Snølilje gjorde den blind. Den er ikke lenger en trussel for klanen vår. Og vi får alle sammen håpe at Snøpus overlever." Alle kattene nikket. Snølabb gikk bort til Solpote. "Jeg kan ikke tro det" sa hun. "En grevling inne i leiren!" "Vi får håpe at Snøpus overlever" mjauet Snølabb. Solpote nikket. "Men har du funnet ut mer om Smidigklo og Svartklo?" Spurte hun nysgjerrig. "Nei, men jeg skulle egentlig fortelle Askefjes om det i går, men så glemte jeg det." Svarte Snølabb. "Oja" mjauet Solpote. "Sees etter på" sa hun, da hun gikk bort til Hvitstorm.

Kattekrigerne: hjerte til en krigerWhere stories live. Discover now