Kattekrigerne: hjerte til en kriger

17

Det var litt etter månehøy, og Snølabb sov i hulen sin, når Kjappstjerne kalte til et møte ved storsteinen. Kattene klappet seg ut av hulene sine og flokket serumet steinen, spente etter å få vite hva som skjedde på samlingen. "Det er fortsatt ikke fred mellom isklanen og bekkeklanen." Mjauet Kjappstjerne fra storsteinen. "Løvestjerne lover at de kommer til å angripe oss igjen. Vi må trene lærlingene våre fortere." Alle kattene nikket, og begynte å gå tilbake til hulene deres. Snølabb la seg godt til rette, og sov godt hele natten.
Dagen etter fikk han god tid til å besøke Månepote. Hvitstorm og Smidigklo trente med Lærpote og Solpote, Gullstripe og Lyshjerte var på patrulje og Tigerhjerte og Askefjes var på jakt. Snølabb visste godt at det han gjorde var mot krigerkodeksen, og at han gjorde den samme feilen som Svartklo gjorde. Men han klarte ikke å holde seg unna henne. Han smøg seg gjennom gulltorntunnelen, løp gjennom skogen, og hoppet oppå vadesteinene til den andre siden. Månepote var der i dag også. "Lenge siden sist" sa hun og hilste. Snølabb hilste tilbake. "Jeg har hatt mye å gjøre i det siste". "Jeg også,noen har blitt kriger!" Stotret hun. "Krigernavnene mitt er Måneblomst." Snølabb malte. "Det er jo flott! Det navnet passer deg veldig." "Takk" malte hun. "Jeg blir nok kriger snart jeg også." Plutselig hoppet Solpote ut av noen busker. "Hva tror dere at dere gjør!" Hveste hun. Snølabb skvatt så mye at han hoppet opp i luften. "Hun er en bekkeklankatt, Snølabb!" "Jeg er klar over det" hveste han sint til henne. "Og jeg elsker henne" Måneblomst malte og dyttet hodet hennes inntil han. "Hva hvis noen ser dere sammen! De kommer til å lage hakkemat av dere" hveste Solpote. "Jeg vet faktisk når det kommer patruljer forbi her, og jeg lar det ikke skje ham noe." Protesterte Måneblomst. "Jeg trodde jeg kunne stole på deg, Snølabb! Men jeg tok visst feil" spyttet Solpote og gikk over til den andre siden av bekken. Så løp hun innover i skogen. "Hva hvis hun sier noe til klan lederen deres!" Mjauet Måneblomst fortvilet. "Stol på meg, det gjør hun ikke." Forsikret Snølabb henne om.