18

65 4 0
                                    

Snølabb kom brasende inn i leiren, med et par mus. Han la de i mathaugen, og gikk for å finne Solpote. Tidligere den samme dagen hadde Solpote sett han sammen med Måneblomst, og sagt at han bør holde seg unna henne. Selvfølgelig kom aldri Snølabb til å høre på det hun sa, men hun ville skape problemer for han hvis han fortalte det til noen. Han fant Solpote i lærlinghulen. "Kommer du noen gang til å snakke med meg igjen?" Spurte han. "Hva var det du tenkte på din musehjerne!" Spyttet hun. "Jeg vet at hun reddet livet ditt, men er du klar over hvor mye trøbbel du kan havne i?" Snølabb tenkte seg om, kanskje det ikke var så lurt at han besøkte Måneblomst? Men han klarte ikke å holde seg unna henne! "Ja Solpote, jeg er klar over det" innrømte han. "Men jeg elsker henne, og det skal mye til for å holde meg unna henne. Men jeg vil fortsatt være vennen din!" "Greit" mjauet hun. "Men du for skylde deg selv hvis du havner i skikkelig trøbbel" "Takk Solpote" mjauet han og slikket øret hennes. Så gikk de sammen til mathaugen og forsynte seg med deres del. Han så på alle kattene rundt seg, store og små. Han så Løvpus og Nattpus lekeplass uten for barselhulen, det så ut som de moret seg fælt. Plutselig kom Kullstripe ut av hulen sin, og mjauet høyt:"Buskehjerte har fått kattunger!" Alle i klanen malte høyt. De stilte seg på rekke og rad for å besøke kattungene. Kjappstjerne var først. Han brukte sin tid, og kom ikke ut før en god stund etter. Snølabb var sist i køen, så han måtte vente lenge. Han lå ned og ventet på at Solpote skulle komme ut av medisinkatthulen. Da hun kom ut sa hun:"De er veldig søte!" Så gikk Snølabb inn. Han fikk øye på Buskehjerte som lå tett inntil de nyfødte ungene hennes. Den ene var prikk lik henne selv, og den andre var oransje. "Hva heter de?" Spurte Snølabb vennlig. "Kjappstjerne sa at skyklanen ville gi dem navnene Bærpus og Ekornpus." Svarte hun mykt. "Det er fine navn" mjauet han og slikket forsiktig de to små kattungene. Så tok han farvel med Buskehjerte, og gikk ut av hulen. Han gikk til lærlinghulen, og la seg godt til rette ved siden av Solpote.
Snølabb åpnet øynene. Han sto i en grønn skog med masse blomster. Plutselig dukket Svartklo opp. "Svartklo, det er meg! Snølabb!" Ropte Snølabb. Men Svartklo så ikke ut til å merke at han var der, selvom han bare var et par halelengder unna. "Vindhjerte har fortalt meg og du og henne." Fortsatte han, men Svartklo så fortsatt ikke på han. Plutselig festet Svartklo blikket sitt på ham. "Pass deg for en katt du tror du kjenner!" Mjauet han advarende. Så forsvant han og hele skogen. Han åpnet øyenene og våknet opp i lærlinghulen. Bare en drøm, tenkte han lettet. Så strakk han på seg og gikk ut. Med en tang han satt poten uten for lærlinghulen, ble han overrasket over hvor bløt det var. Han så rundt i leiren, og så at det dryppet fra vært eneste tre. Oppstigningen var i gang.

Kattekrigerne: hjerte til en krigerWhere stories live. Discover now