Kattekrigerne: hjerte til en kriger

9

Det var noen dager senere, og Snøpus levde fortsatt. Men han hadde mistet halen, og han kom aldri til å ha like god balanse som de andre klankattene. Snølabb gikk til hulen til Kullstripe for å se hvordan det gikk med han. Men da han kom inn så han Snølilje og Snøpus sove tett inntil hverandre, så han ville ikke forstyrre. Han trakk seg stille ut av hulen igjen. Da han gikk ut, så han noe helt nytt: det snødde! Snølabb hadde aldri sett snø før. Da han gikk på det, føltes det kaldt og vått. Han løp bort til Solpote og sa:"Se! Det snør!" "Det er ganske kaldt å gå på" klagde hun. Snølabb tenkte at det kom til å bli lettere å jakte i snøen, siden byttedyrene kunne jo ikke se han, når pelsen hans var helt lik som snøen!
"La oss spørre Hvitstorm og Askefjes om vi kan dra på jakt alene!" Mjauet Snølabb. "Ja" svarte Solpote enig. De løp bort til mentorene sine og sa i kor:"Kan vi dra på jakt alene" "Bare hvis dere lover å være forsiktige!" Svarte Hvitstorm. "Vi lover" Svarte de i kor igjen. De krabben ut av gulltorntunnelen og løp innover skogen. "Hvor skal vi jakte?" Spurte Solpote. "Ved ugletreet kanskje?" Solpote nikket til svar. Da de var fremme, satte de i gang. Nå som det var snø, søkte mange av dyrene seg ly, men heldigvis kom kamuflasjen hans til å gjøre det lettere. Da han fikk øye på en kråke, la han seg ned i en jaktstilling, og smøg seg bortover. Da han var nærme nok, bykset han fram over og holdt fuglen fast med forbeina. Et bitt var nok og så var den død. Han gravde den ned. Det var ganske vanskelig begrunn av snøen, men han klarte det i alle fall. Da de var ferdige, hadde de til sammen fanget to mus, en kråke og en liten kanin. Der var så vidt de klarte å båre fangsten til leiren. Da kom fram, så mentorene på dem med stolte blikk. De kom bort til lærlingene deres og mjauet:" godt gjort! Nå er dere enda et skritt nærmere og bli krigere." Solpote og Snølabb malte høyt. De delte kaninen, og spiste en mus hver. Snølabb så på Lærpus, og de to andre kattungene, som de fant ved tordenstien. De lekte uten for barselhulen. De vokser fort, tenkte Snølabb. Enda Lærpus var mye større en de andre. Nå var det bare et par måner igjen til hun skulle bli lærling. Så kalte Kjappstjerne til et møte ved storsteinen. Da alle hadde flokket seg rundt den store steinen, kunne han begynne å tale."Dere er samlet her for to grunner, for det første har vi Spraglepote og Lillepote som skal få krigernavnene deres." Sa han og gjorde tegn til at de skulle komme opp på steinen. Øynene til Snølabb lyste av beundring, han kunne ikke vente til å bli kriger han også! "Spraglepote, Lillepote, lover dere å følge krigerkodeksen og beskytte og forsvare klanen, selv om det skulle koste dere livet?" Snølabb så at Lillepote og Spraglepote nesten ikke klarte å stå stille. "Det gjør jeg" svarte de i kor. "Da gir jeg dere, i skyklanens kraft, kriger navn. Spraglepote, fra nå av skal du være kjent som Sparglefot. Skyklanen ærer ditt mor og din styrke og ønsker deg velkommen som kriger i isklanen." Sparglefot løftet hodet stolt. Så sto Kjapplabb stille en stund og så på Lillepote. "Lillepote, fra nå av skal du være kjent som Lillepus. Skyklanen ærer ditt mot og din styrke, og ønsker deg velkommen som kriger i isklanen." Alle kattene til klanen mjauet navnene til de nye krigerne:"Spraglefot! Lillepus! Spraglefot! Lillepus!" Det var ikke før det var helt stille igjen, at Kjapplabb begynte å tale igjen." Den andre tingen er at det er samling i kveld, og jeg skal plukke ut de som før være med: Svartklo, Spraglefot, Lillepus, Solpote, Snølabb og Smidigklo." Snølabb og Solpote vekslet glade blikk. Siden de fikk vært med på samling, kunne de kanskje finne ut mer om Svartklo og Smidigklo.