Kattekrigerne: hjerte til en kriger

11

Da de var fremme i leiren igjen, kalte Kjappstjerne til et møte. Alle kattene kikket forventningsfullt opp på han. "Det var veldig anspent på samlingen i dag. Bekkeklanen har erklært krig mot oss." Alle kattene i klanen så redselsfullt på hverandre. "Vi må være forberedt på krig mot dem. Så fra nå av skal det alltid være minst fire krigere i leiren. Møte er avsluttet" Så gikk alle kattene tilbake til hulene sine igjen. Det var en kald natt, og Snølabb fikk ikke sove på en god stund. Men han sovnet til slutt, tett inntil Solpote.
Dagen etter var det iskaldt i luften. Snølabb og Solpote hadde fått lov å jakte alene. De skulle jakte ved solberget, men de hadde fått en streng beskjed av mentorene sine, om å holde seg langt unna bekkeklanens territorium. Siden bekkeklanen kunne angripe når som helst, måtte de være mye mer forsiktig en før. Da de kom frem, tok det en stund før de først fanget noe. "Nesten alle dyrene har gått i dvale!" Spyttet Solpote spyttet irritert ned i bakken. "Vi kan jo gå å sjekke om bekken har frosset til! For å gjøre noe litt gøy." Foreslo Snølabb. "Askefjes og Hvitstorm sa jo at vi skulle holde oss langt unna bekkeklanens territorium." Mjauet Solpote. "Vi kan vel bare se litt" sa Snølabb. "Ok da!"
De gikk nærmere bekken. De strakte seg frem for å se bedre. "Den har frosset!" Ropte Solpote. "Kult" mjauet Snølabb. "La oss sjekke om man kan gå på den." "Nei, er du en musehjerne eller?! En bekkeklan patrulje kan gå forbi når som helst! Dessuten er ikke isen tykk nok!" Hveste Solpote sint. "Ikke vær så pysete!" Ertet Snølabb og gikk bort til isen. Solpote ropte på han, men han bare ignorerte det. Han gikk rett ut på isen, uten om å tenke på sikkerheten. "Isen er jo helt trygg den" mjauet Snølabb, men rett etter han sa det, knakk isen under han og dro han under isen. Han var fanget under isen, og han fikk ikke puste. Han ble dratt med strømmen, og heldigvis kom han til et sted der det ikke var noe is! Han gispet etter luft de få gangene hodet hans kom over vannflaten, men plutselig ble alt svart.