Kattekrigerne: hjerte til en kriger

6

Snølabb våknet tidlig dagen etter, å gikk ut av lærlinghulen. Bakken var nesten helt hard, og veldig kald å stå på. Snølabb gikk bort til krigerhulen, å kikket inn for å se om Askefjes hadde våknet. Og det hadde hun, så han gikk inn å spurte:"Kan vi dra på jakt? Det er bare et par mus i haugen med ferskt kjøtt." Askefjes strakk seg:"Javel, Snølabb. Vi drar nå." Sa hun og gikk ut av kriger hulen med Snølabb bak seg. "Vi kan godt trene på kamptrening også." Sa Snølabb ivrig. "Kamptrening kan vi gjøre i morgen, klanen trenger mat" svarte Askefjes. Snølabb nikket. Så gikk de ut av gulltorntunnelen og gikk innover i skogen. "Hvor skal vi jakte?" Spurte Snølabb. "Det er noen busker rett ved tordenstien, som det pleier å være markmus i. Vi kan jakte der." Svarte hun. Da de var fremme, startet de jakten. Etter Snølabb fanget den første musa, gravde han den ned for å hente den senere. Da han skulle til å stupe fram for å fange den andre musen, ble han avbrutt av en lav mjauing. Mjauingen var veldig lys, og kunne umulig tilhøre en krigers. Han sa ifra til Askefjes:"Det er en uvanlig lys mjauing som kommer fra kanten av tordenstien!" "Så rart, la oss skjekke det ut!" Svarte hun. De snek seg nærmere tordenstien, og de hørte mjauingen bedre og bedre. "Se!" Hvisket Askefjes. Hun hadde fått øye på en liten, brun, firkantet ting i kanten av tordenstien. På den ene siden var det en åpning. Snølabb gikk enda nærmere å stakk hodet forsiktig inn i den brune tingen. Han kunne ikke tro det! Inni den firkantete tingen lå to kattunger! "Det er to kattunger!" Mjauet Snølabb fortvilet. "Hvordan kan de ha havnet her?!". Askefjes så fortviler ut."Jeg har ingen anelse!" Svarte hun, "men vi må ta de med tilbake til leiren! Eller så dør de." "Javel" sa Snølabb alvorlig og plukket opp en av kattungene. Den var stripete med en lys pels, og en hvit flekk rundt ved munnen. Den andre var kullsvart. Ingen av de hadde åpnet øynene enda, og de var helt hjelpesløse. Så løp de så fort de kunne tilbake til leiren. Da de kom frem var de fleste kattene våkne, og stirret forskrekket på de små kattungene. Askefjes slapp kattungen hun hadde i munnen forsiktig ned på bakken."Vi fant disse kattungene i kanten av tordenstien! De er mest sannsynelig dumpet der av tobeininger!" Spyttet hun. "Hvorfor tok dere de med til leiren?" Hveste en annen kriger ved navn Svarklo."De er kosekatter!" Kjappstjerne gikk opp på storsteinen, sente Svartklo et sint blikk og sa:"De er også kattunger!" Hveste han sint."Og de trenger vår hjelp, det var riktig av Snølabb og Askefjes og ta de med hit. Isklanen trenger uansett flere krigere! Så jeg regner med at Snølilje vil ta vare på de." Han så ned på henne, og hun nikket til han. Så plukket Askefjes og Snølabb opp hver sin kattunge, og bærte de til barselhulen. Da de gikk inn, lå Snølilje og ventet på dem allerede. De la kattungene forsiktig inn til henne, og snudde seg får å gå, men Snølilje stoppet Snølabb: "Jeg vil gjerne snakke med deg Snølabb" Sa hun høflig. Snølabb stivnet i et par sekunder, redd for at hun skulle kjefte på han igjen, etter det med Snøpus. "Jeg vil bare at du skal vite at jeg er ikke sint på deg" Sa hun."Det er bare det at jeg, som alle andre dronninger, vil at kattungen deres skal være helt perfekt. Men nå har jeg innsett at Snøpus aldri kan bli en ekte kriger. Og jeg tenkte at han kanskje, da han blir gammel nok, at han kan bo med de eldre." Snølabb så vennlig på hun å svarte:"Det er bra Snølilje, hvis du vil kan jeg si ifra til Kjappstjerne med en gang" "gjerne" mjauet hun rolig. Så gikk han ut av hulen, og satte kurs mot hulen til Kjappstjerne. "Kom inn!" Hørte han Kjappstjerne mjaue fra innsiden av hulen. Snølabb trampet inn, og stilte seg ved siden av Kjappstjerne og sa:"Jeg har et forslag." "Hva slags forslag." Spurte han. "Jeg tenkte at siden Snøpus er døv, og aldri kan bli en kriger, så kan han jo bo hos de eldre når Lærpus blir lærling." Svarte Snølabb. "Det er et fint forslag" mjauet han. "Da for det vel bli sånn. Men det er jo uansett en lang stund til" Snølabb nikket og gikk ut av hulen. Han skyndet seg bort til haugen med ferskt kjøtt, og plukket ut den feteste musa han fant. Han knasket på den lenge, siden han ikke hadde spist noe tidligere den samme dagen. Så la han merke til noe: Svartklo og Smidigklo hvisket til hverandre, mens de stirret bort på barselhulen. Kanskje de hadde noe. Med kattungene som hadde blitt funnet samme dagen. Han snek seg litt nærmere for å prøve å høre noe av det de sa. Men det eneste han hørte var ord som kattunger, stormklanen og drap. Hadde Svartklo og Smidigklo drept moren til kattungene, og lagt de i toeiningssøppel? Dette var noe han bare måtte fortelle til Solpote! Han travet bort til lærlinghulen, og møtte Solpote utenfor. "Jeg må fortelle deg noe kjempe viktig og hemmelig!" Mjauet han til henne."Hva da, hva da!" Mjauet hun ivrig. "Jeg hørte Svartklo og Smidigklo snakke om kattunger, stormklanen og drept." Fortalte han. Solpote gispet."Hva mer hørte du?" Spurte hun. "Ingenting, det var alt jeg hørte" sukket han. "Vi må finne ut mer" hvisket Solpote alvorlig. Snølabb nikket enig.