Kattekrigerne: hjerte til en kriger

20

Snølabb sørget i mange dager. Ikke bare over Askefjes, men også over Måneblomst. Hun hadde latet som hun elsket han i lang tid, og så forrådt ham. Snøen hadde nesten smeltet, og klanen fanget mer og mer byttedyr.
Det var tidlig på morgen, og Snølabb skulle til å spørre Askefjes om å jakte. Men så kom han på at hun var død. Så han gikk til haugen med ferskt kjøtt, og snappet i seg en mus. Så hørte han Kjappstjernes brøl oppe fra storsteinen som kalte til et møte. "Katter av isklanen." Mjauet han. "Vi har vært gjennom en mørk tid, og vi kan kanskje være det fortsatt. Vi trenger da flere krigere. Så jeg har snakket med Hvitstorm, og han tror at Solpote og Snølabb er klare for å få krigernavnene sine." Ordene til Kjappstjerne traff han som et sjokk. Han så Solpote som hadde kommet og stelt seg ved siden av han. Hun så på ham med runde øyne, fulle av glede. "Snølabb og Solpote dere kan komme opp på steinen." Fortsatte Kjappstjerne. De gjorde som han sa, og klatret opp til han. "Jeg, Kjappstjerne, leder av isklanen, ber mine krigerforfedre om å vokte over disse lærlingene. De har trent hardt for å lære seg krigerkodeksen, og jeg anbefaler de til dere som krigere." Han festet det brune blikket hans på Solpote. "Solpote, lover du å følge krigerkodeksen og beskytte og forsvare denne klanen, selvom det skulle koste deg livet?" Solpote lyste opp av opphisselse. "Det gjør jeg." Mjauet henne stødig. "Da gir jeg deg, i skyklanens kraft, ditt krigernavn. Solpote, fra nå av skal du være kjent som Solvinge. Skyklanen verdsetter din styrke og klokhet, og ønsker deg velkommen som en fullverdig kriger i isklanen." Da han var ferdig med å snakke, gikk han fram og berørte snuten hennes. Så flyttet han blikket sitt til Snølabb. "Snølabb lover du å følge krigerkodeksen og beskytte klanen din selvom det skulle koste deg livet?" Snølabb tenkte på alt det dumme han hadde gjort, som å fortelle Måneblomst om klanens hemmeligheter og om Vindhjerte og Svartklo. Han kunne ønske han kunne gjøre alt det om igjen, så han kunne gjøre en forskjell. Han visste at det ikke var en mulighet for det, men kanskje han kunne gjøre det godt igjen ved å kjempe for isklanen som en ekte kriger. "Ja, Kjappstjerne, det gjør jeg." Svarte han ustødig. "Da gir jeg deg, i skyklanens kraft, ditt kriger navn. Snølabb, fra nå av skal du være kjent som Snøhjerte. Skyklanen ærer ditt mot og din godhet, og ønsker deg velkommen som en fullverdig kriger i isklanen." Snølabb var helt målløs. Kjappstjerne strakte seg fram og berørte snuten hans, og Snølabb malte så høyt at hele klanen kunne høre det. Nå var han og Solvinge krigere i isklanen, og de skulle beskytte klanen uansett hva slags farer de skulle møte på. Kattene som så på, hevet stemmene for å rope ut de nye krigernes navn. "Solvinge! Snøhjerte! Solvinge! Snøhjerte!" Gullstripe som var moren hans, kom bort å gratulerte han. "Takk skyklanen, vi andre kan ha en fri natt!" Mjauet Hvitstorm. "I natt må dere våke over leiren helt alene!" Det kommer sikkert til å bli kalt, tenkte Snøhjerte. Så gikk han å Solvinge sammen å delte tunge i krigerhulen. Nå skulle denne hulen være soveplassen deres i mange, mange måner. De var krigere av isklanen.