Meridas pov
Når jeg kom til hytten min etter at jeg hadde dusjet, så skiftet jeg til en lysegrå kosegenser med en svart bukse. Så slengte jeg på meg de gråe skoene mine og gikk til spisesalen.
Når jeg kom inn i spisesalen så jeg at det var noen gutter ved et bord lenger bort og at Alex og Will satt å spilla et bilspill. De satt i sofaene som jeg satt i ved frokost, og det var en stor flatskjerm-TV på veggen med en PS4 under.
«Nei nei nei, du må kjøre forbi dem og ned den gangen!» små-ropte Will spent til Alex som spilte.
«Hva ser det ut som jeg gjør!?» små-ropte Alex tilbake.
«Oh, hei Merida» sa Will og smilte til meg.
«Hei» svarte jeg og slengte meg ned i sofaen sammen med dem.
Jeg kunne nå se at Alex styrte en bil på spillet og at han hadde politiet etter seg. Det kom en politibil far siden og krasjet inn i bilen til Alex slik at han ble dyttet i en bygning og bilen ble ødelagt.
«AAAAAAGGGH!!» utbrøt Alex irritert og ga konsollen videre til Will.
«Haha! Den så jeg ikke komme» flirte Will. Det var jo morsomt så jeg fniste litt.
«Har du lyst å prøve Merida?» spurte Will og pekte konsollen mot meg.
«Ok, men jeg veit ikke helt hvordan?» svaret jeg nervøst og tok imot konsollen.
Jeg satte meg lenger ut på sofaen og så ned på konsollen...«Det er enkelt, man gir gass på R2 og bremser på L2.» underviste Will meg, men jeg mistet han helt.....R2 ....L2...hvor er det??
«Hehe, dette kan ta en stund» små-flirte Alex og gikk til barden for å bestille noe.
Jeg begynte å trykke på en knapp...men da startet lysene på bilen å blinke..
«Så kan man... Nei nei nei, hehe ikke sånn. Her, la meg vise deg» sa han. Han reiste seg opp og satte seg bak meg, helt inntil meg faktisk!
Jeg kunne kjenne pusten hans i nakken min og brystet hans som han lente inntil ryggen min!! De fine muskuløse armene hans strakte seg rundt meg og så la han hendene sine oppå mine, slik at når han trykte på noe så gjorde jeg det også(Se Bilde). Han lente hodet sitt på siden av mitt og hjertet mitt begynte å bunke, men heldigvis klarte jeg å roe meg ned.
«Der er gassen og der er bremsene.» fortsatte han og jeg fikk det faktisk til!
«Ser her ja, du er jo flink!» sa Will mens Alex kom og satt seg i den andre sofaen og holdte et glass med juice i hånden.
Jeg så opp på Will og smilte. Han bare så ned på meg før et stort smil heiv seg over ansiktet hans og så slengte han armene sine rundt meg. Han klemte meg og vugget litt rundt mens han utbrøt «Nnnaaaaaaaawwww!! Hun er såååå søøøøøøøtt!»
«Jeg tror nokk at vi alle er enige med deg, haha» Flirte Alex og blinket med ett øye til meg. Skinnene mine ble både varme og røde.
«Tusen takk. Dere er så snille alle sammen!» sa jeg og gliste til dem.
«Tid for gruppeklem!» utbrøt Alex og kastet seg over oss. Jeg ble jo skvist, men det gjorde ingenting. Mishell kom bor til oss og sa «Det er ikke meningen å avbryte dere, men Edward ville snakke med deg Merida. Han er inne på kontoret sitt.» hun smilte og pekte på kontoret hans.
«Oh ok» sa jeg og hoppet opp av sofaen.
Jeg gikk bortover gangen og inn kontoret til Edward. Det var noen hyller og skap bortover veggene, en liten tv og rett frem fra døren var det et stort kateter som Edward satt bak. Det var en stol til besøkende foran katetret som jeg satte meg på.
«Hei, Merida. Så, hvordan går det med deg da?» sa han med den snille, gode stemmen sin.
«Det går faktisk veldig bra. Jeg har nå fjernet bandarsen og såret har grodd masse.» svarte jeg høflig og smilte.
Jeg fikk et stort smil tilbake, «Det var godt å høre. Vell, det jeg egentlig ville snakke med deg om er om du husker noe? Noe om hvor du kom fra og hva som skjedde? Jeg fikk høre at du ble bare funnet ute i skogen, halvt i livet, og at det var noen som var etter deg.» sa han.
Jeg pustet ut og begynte å tenke..
«Je..jeg husker ikke så mye. Jeg husker at jeg våknet opp i skogen, jeg hadde vondt overalt og var hes i stemmen. Noen riddere kom og prøvde å få tak i meg, så jeg reiste meg og prøve å løpe, men de traff meg med pil og bue. Jeg snublet og falt til slutt, og jeg husker at jeg kjente pulsen min helt ut til tærne. Så kom Jack og Alex, det siste jeg husker var at jeg ble holdt mens jeg var på en hest. Men jeg veit ikke hvor jeg kom fra eller hvem jeg er, familien min..» sa jeg og så opp på Edward. Han tok notater og jeg fortsatte;
«Men jeg kommer på eller får små flashbacks av ting... Jeg veit ikke hva de betyr eller mener, jeg kan liksom ikke se dem helt klart.»
«Hmmmmm, ser du bare dem eller kan du høre noe?» spurte han.
«Ja, det var en gang jeg kunne høre noen i noen få sekunder. Jeg hørte en stemme, en kvinnes stemme. Den var sår og hun hørtes skadet og andpusten ut, hun skreik ut; løp Merida, løp...» Jeg så ned og ble frustrert over at jeg ikke klarte å huske noe, ikke en gang hvem jeg var, bare mitt navn.
«Veit du hvem denne stemmen var, kjenner du henne?» Spurte han, men jeg ble stum.
Jeg veit ikke, jeg klarer ikke huske det engang... Plutselig kjente jeg tårer, men jeg lot dem ikke vandre ned skinnene mine. Jeg veit heller ikke hvorfor de kom, kanskje på grunn av frustrasjonen min.
«Jeg aner ikke» svarte jeg lavt.
«Hmmm, er det så. Vell du får holde meg oppdatert» smilte han og reiste seg opp. Jeg reiste meg også opp og han ga meg en klem, så fulgte han meg bort til døren og tilføyde «Ha en fin kveld Merida» Jeg smilte til han og sa det samme.
Jeg kom ut til Will og Alex igjen og satte meg ned sammen med dem. De var oppslukt i spillet og en gjesp lurte seg rundt i munnen min, så jeg la meg ned på sofaen.
YOU ARE READING
Født av lyset
RomanceDette er en norsk historie som handler om Merida. Hun våkner opp i en skog, aner ikke hvor hun er eller hva som skjer. Noen er etter henne, men blir reddet av noen gutter som bringer henne til en stor leir, og det blir litt pinlig for Merida da hun...
