Kapittel 23 - "Går det bra med deg?"

436 28 5
                                    

Plis vote og kommenter hva dere syntes ❤

Meridas pov

Jeg satt fortsatt og leste, men ble avbrutt av et knirk fra gulvet. Øynene mine hoppet raskt opp fra boken og jeg så rundt meg, men det var ingen å se.

Det var ikke et vanlig knirk, mere som at noen gikk på gulvet. Jeg tok teppet av meg og kom meg på føttene. Jeg gikk ut av rommet og så meg rundt, men fortsatt ingen å se.

«Hallo?» ropte jeg spørrende, men forsiktig, i det store biblioteket. Et lite ekko slo i veggene et sekund og så ble det stille igjen.

Hmmm, tro om det var Aiden. Han kommer jo ofte uten en lyd og forsvinner like lydløst igjen hele tiden. Ja, det var sikkert Aiden.

Jeg gikk videre til gelendre og så ned på første etasjen og inngangsdøra til biblioteket.

Plutselig gikk døren til biblioteket opp og Mishell kom inn.

«Merida!? Er du her inne?» Spurte Mishell høyt.

«Ja! Jeg er her oppe» Svarte jeg høyt og vinket ned til henne slik at hun skulle få øye på meg.

«Hei! Du, guttene har så inderlig lyst å ta det med på tur til en badeplass de veit om inne i skogen. Har du lyst å bli med?» Fortsatte hun spørrende.

...

Jeg sa selvfølgelig ja og gikk for å skifte til bikinien min. Jeg tok en lysegrå shorts og en lett hvit skjorte utenpå. Når jeg fikk øye på tegneblokken min så tok jeg den opp i hendene mine.

Kanskje jeg skal ta med tegnesakene mine.

Jeg sto og tenkte for meg selv inne på rommet mitt med ryggen mot døren. Plutselig slo døren til rommet mitt opp og Alex som stod i døråpningen og nærmest ropte; «Merida!»

«Whæ!» skvatt jeg med et hyl og snudde meg fort. Og på vei rundt så klarte jeg å glippe tegneblokken min, slik at den ble slengt som en frisbee i magen på Alex.

Alex knakk sammen og falt dramatisk ned på kne. Jack stod rett bak han og så ned på han med store øyne, mens han prøvde å ikke le.

«Lol, vi skulle jo ikke skremme henne da.» Sa Jack og gikk over Alex, og videre til meg.

«Ånei! Går det bra Alex?» Spurte jeg bekymret.

«Det var nokk karma, så bare slapp av. Han opplever mye karma, eller hva Alex?» Ertet Jack og lo mens han så ned på Alex.

«uuuugh, hold kjeft Jack» reagerte Alex.

Jack så tilbake på meg mens Alex reiste seg opp.

«Så, det vi egentlig skulle si var om det går bra med deg?» Spurte Jack og hvilte hendene sine i lommene på buksen sin.

..De veit sikkert også om hva som hendte. Man kan nesten lese det på det bekymrede blikket de gir meg.

«Joda, det går bra med meg» Sa jeg og smilte til dem.

De smilte tilbake og så sa Alex; «De andre venter på oss utenfor ved porten, er du klar?»

Jeg nikket som et svar og vi gikk ut til de andre.

...

Mishell hadde gikk meg en pose for å ha tegnesakene mine i, pluss en håndduk. Alle hadde en pose hver med en håndduk oppi.

De som ble med var meg, Jack, Alex, Thomas, Luke, Will og Andre. Vi gikk utenfor porten og i stedet for å ta en portal, så gikk vi til fots.

Solen lyste igjennom trærne og fugler fløy hit og dit mens de sang sin melodi. Det var varmt og godt i luften, så jeg gledet meg til å få bade.

Jeg gikk sånn sirka midt inni flokken og det gikk ikke lang tid før noen slo av en prat med meg.

«Hey Merida» Sa Luke lykkelig og gikk vedsiden av meg.

«Hei Luke» Smilte jeg.

«Lenge siden vi to har snakket ilag» påpekte han og slengte armen sin rundt meg.

Akkurat idet jeg skulle til å svare så kom Jack snikende imellom oss og tok vekk armen til Luke.

«Det er fordi du er en sånn flørtmaker, at vi holder deg unna Merida» Sa Jack og gliste til Luke.

Luke lagde et surt duckface til Jack og mumlet av sted. Will kom springende forbi oss og rundt noen store busker.

«Jaaaa! Vi er framme!» Ropte Will lykkelig ut.

Når jeg fikk kommet meg forbi buskene og ut i solskinnet så ble jeg bare stående å beundre hvor fint det var her!!!

Det var en stor åpen plass med tett skog rundt. En stor badekulp fylte plassen og på den ene siden av kulpen var det en stein-klippe/stein-vegg. Fra den rant det en foss ned i det krystallklare vannet. Steinveggen var nesten helt dekket av busker og trær, unntatt ved fossen (Se Bildet). Pluss, det var nesten ingen skyer å se!

Kulpen var ganske dyp og gresset rundt var lime-grønn. Dette var et paradis, jeg ble bare stående å se meg rundt med store øyne og beundre.


Født av lysetTahanan ng mga kuwento. Tumuklas ngayon