Født av lyset

Begynnelsen

Merida pov

Jeg våknet opp i en skogen. Når jeg så meg rundt var det både mørkt og tåkete.

Lyden av hester som kom dundrende igjennom skogen med riddere som stadig ropte Hya, Hya!  kom nærmere og nærmere. Jeg reiste meg opp og prøvde å lokalisere hvor lyden kom ifra, men plutselig så ble det helt stille, det eneste jeg hørte var hjertet mitt, "donk donk, donk donk, donk donk!". Men så, ut av tåken, får jeg øye på noe i det fjerne, det er en hest som steiler mens ridderen peker på meg med sverdet sitt.
"DER ER HUN! TA HENNE!!!", ropte ridderen og mange riddere på hester kommer galopperende mot meg.

Jeg la på sprang, men får en pil i låret og snubler. Et hyl av smerte kom ut av meg! Jeg tok pilen ut av låret, jeg klarte ikke skrike for smerten var så stor. Jeg ser blod komme ut av låret, alt begynte å surre i hodet mitt. Så prøvde jeg å reise meg, men smerten dundret igjennom kroppen og jeg måtte lene meg mot et tre, men så får jeg en pil i midjen og faller ned på bakken.
Jeg ser bak meg, øynene mine klarte ikke helt å fokusere, men en ting klarte jeg å se, en av ridderne hadde nesten tatt meg igjen! Jeg prøvde å ta pilen ut av midjen, men det var for smertefulgt.

Hvorfor er jeg her? Hva er det som skjer??

Ridderen trakk opp sverdet sitt og var nesten ved meg, men da kom det en pil fra foran meg og traff han i brystet, han fakt av hesten sin og ned på bakken. Jeg så at han var død, jeg kjønte at han var død. Det tomme blikket som stirret mot bakken. Jeg ble så liveredd og tårer begynte å strømme ned ansiktet mitt. Jeg hadde mistet så mye blod at jeg begynte å bli svimmel. En gutt kom løpende bort til meg og hadde en bue med seg, han satt seg ned på huk ved meg.

???: "hei, slapp av. Du er trygg nå."
Jeg var så svimmel at jeg nesten ikke kunne holde øynene åpne. Han så pilen i midjen min og han skulle til å si noe, men flere riddere kom.
Han reiste seg opp og skjøt med buen sin.
Og da kom det en annen gutt og bøyde meg ned til meg.
???: "Hei." Han så pilen og fortsatte "Dette kommer nokk til å gjøre litt vondt." Han tok tak i pilen og drog den ut i full fart. Det kom et hyl ut av meg igjen! Det hylet tok alle kreftene mine, han satte meg med ryggen inntil et tre. Jeg var så redd, jeg ville så si noe, men jeg var for svak.
Han gutten som stod å skjøt, bøyde seg ned og sa "Vi må få henne vekk herfra, jeg kan ikke holde dem unna stort lenge."
Han reise seg opp igjen og skulle til å skyte, men han hadde ikke flere piler igjen. Han drog ut et sverd fra belte sitt og løp mot ridderne og begynte å sloss.
Den andre gutten reiv av en del av den røde genseren sin og band det rundt låret og en annen bit rundt midjen.
Han løftet meg opp, mens han andre gutten hentet en av hestene til de døde ridderne. Han hoppet oppå hesten med meg i armene. Han så ned på meg og smile til meg mens en vind blåste i det brune korte håret hans. Det var det siste jeg så før jeg besvimte...