Meridas pov
«HEY! STOP! ALLE SAMMEN!!» Brølte Edward ut i salen. Alle stoppet opp og så på Edward.
«Se hvor mye dere har klart å grise!» sa han og fortsatte etter en liten puste-pause, «Jeg orker ikke å rope mere, men dere veit at jeg ikke liker slik oppførsel! Huhh, dere som har fått mat på klærne sine må gå og skifte, de som skal ned til byen drar snart.» sa han og gikk han inn på kontoret sitt.
Alle begynte å sette bordene og benkene på plass og så gikk alle til hyttene sine. Vell unntatt Andre da, han lå fortsatt på sofaen og sov.
Jeg tok fatet mitt og var på vei til disken/baren, men så gikk Luke forbi meg og klappet meg på hodet og sa «Ses kitti» så gikk han videre. Jeg så forvirret bak på Luke, men så gikk jeg videre.
Når jeg ga fatet til Mishell så spurte jeg om hun hadde et hårstrek og jeg fikk låne ett.
Jeg satt opp håret mitt i en hestehale og la merke til hvor stille det ble i salen nå som det bare var meg her og Mishell inne på kjøkkenet. Jeg kunne høre lydene fra kjøkkenet at Mishell stod og vasket.
«Merida, orker du å strekke deg over sofaryggen og til bordet for å hente det glasset som står der, til meg? Du kan bare sette det her på disken når du har det.» spurte hun snilt og jeg gjorde som hun sa.
Jeg strekte meg over sofaryggen for å nå glasset på bordet, men så omfavnet to armer meg fra under meg på sofaen og drog meg inntil seg. Det var Andre og jeg ble liggende over sofaryggen fast i en klem.
«A.. Andre?» pep jeg.
«mmmmmm... HM!?» stønnet han og våknet opp....Han gjorde dette i søvne?
«Ojja, hei Merida» sa han og slapp meg. Han satt seg opp i sofaen og tilføyde «Sorry, jeg kan finne på å gjør ting i søvne noen ganger, hehe» sa han med den kjekke stemmen sin og gliste mens han klødde seg i bakhodet.
«Hehe, det går bra. Forresten orker du å sende meg det glasset som står på bordet» sa jeg og pekte på glasset. Han tok det opp og ga det til meg.
«Takk» sa jeg og smilte til han. «Selv takk» sa han og la seg ned igjen.
«For hva? Det var du som hjalp meg.» spurte jeg forvirret mens jeg satte glasset på disken.
«For at du vekte meg. Jeg mener, jeg sover jo nesten hele tiden, hehe og hvis du ikke hadde vekt meg så hadde jeg ikke fått hilse på deg ennå.» Jeg kunne kjenne at fjeset mitt ble litt varmt.
Jeg snudde meg for å si at det var veldig koselig å få møte han, men han hadde allerede sovnet igjen...
Jaja, sov godt da. Jeg gikk ut og møtte Thomas utenfor.
«Der er du Blomst, følg meg. Vi drar til byen nå.» han tok meg i hånden mens han sa det og begynte å gå mot porten.
«o..ok» sa jeg og rødmet litt.
Vi gikk utenfor porten og det var masse skog, ok egentlig bare skog. Noe som var veldig koselig, fuglene som kvitret og solen som skinte ned på oss imellom trærne.
Det var også noen andre gutter som skulle ned til byen, så vi ble en liten gjeng. Thomas holdte meg fortsatt i hånden og jeg så opp på han, men han så allerede en annen retning. Skinnene mine ble varme. Mishell kom også og stilte seg utenfor porten, så spurte hun oss «Er alle som skal til byen her nå?»
Noen svarte ja, men så sa en gutt «Hva med Andre?» Noen andre svarte «Han kommer bare til å sovne av på gata, haha».
Thomas og noen andre gutter begynte å le, jeg må innrømme at det var litt morsomt.
VOUS LISEZ
Født av lyset
Roman d'amourDette er en norsk historie som handler om Merida. Hun våkner opp i en skog, aner ikke hvor hun er eller hva som skjer. Noen er etter henne, men blir reddet av noen gutter som bringer henne til en stor leir, og det blir litt pinlig for Merida da hun...
