Meridas Pov
Jeg våknet sakte, men hadde fortsatt øynene mine igjen. Jeg lå på siden og hadde hendene mine inntil brystet mitt.
Huhh, hva skjedde med meg i går?.. Nei uff! Jeg vil helst bare glemme det marerittet! Jeg er så glad for at Jack kom inn og trøstet meg, vent litt... Jeg sovnet av i hendene på Jack.. betyr det at...
Idet jeg begynte å tenke så kjente jeg noen som pustet meg på panneluggen min... Jeg lukket opp øynene mine og så en mørkegrønn skjorte, jeg fortsatte å se opp og det var Jack. Han lå på siden mot meg og sov enda, den ene hånden hans var under hodet sitt mens det andre lå over meg!!(Se Bilde)
Jeg ble litt sjokket, han lå faktisk hele natten og passe på meg. Så snilt av han. Han begynte å mumle litt i søvne, nnaaaaaww han var faktisk søt når han sov. Jeg skulle til å skyve meg litt unna, men så strammet han hånden rundt midjen min og tok meg helt inntil brystet hans!
«Bare ligg sånn litt til..» sa Jack lavt og la pannen sin inntil hodet mitt.
«J..Jack?» sa jeg overasket, men Jack strammet taket forsiktig rundt meg igjen og hvisket lavt «Huussj...»
Minuttene gikk og jeg sovnet faktisk igjen.
Når jeg våknet igjen så var jeg alene inne på rommet mitt. Jeg satte meg opp i sengen og gnidde meg i øynene. Hvor lenge sov jeg og hva er klokken?
Når jeg gikk ut av sengen innså jeg at jeg aldri skiftet til nattklær..... så hvorfor hadde jeg ikke på meg den lysegråe genseren min lengre...
Jeg snudde meg rundt og så at genseren min lå på enden av sengen. Jack må ha kledd den av meg... Heldigvis hadde jeg en skjorte under! Og buksen var enda på, Fjoff!
Jeg tok på meg genseren og leitet etter skoene mine for å dra til spise-salen.
Alex pov.
-Imens-
«Jeg våknet mitt på natten av at hun var litt urolig så la hun hodet sitt inntil brystet mitt, hun var så søt!» fortalte Jack til meg.
«Seriøst?! Hvorfor ble jeg bare ikke igjen i hytten i går, huhh..» Sukket jeg av misunnelse.
«Jeg ble bare liggende og se på henne og så sklei litt av panneluggen hennes ned på nesen hennes, idet jeg tok det vekk så kjente jeg hvor varm hun egentlig var. Så jeg vridde genseren hun hadde på seg forsiktig av, hun må ha sovet veldig tungt fordi hun våknet ikke av det.» Fortsatte Jack med et glis og jeg ble bare mer og mer misunnelig.
Flere av guttene som satt rundt bordet i sofaene her i Spisesalen ble også misunnelig.
«Hei Merida, kom sitt ved oss!» Ropte Luke fra et annet bord til Merida som kom gående inn i spisesalen.
Jeg satte meg opp i sofaen og så over sofaryggen, Merida var som en stjerne der hun kom gående og lyste opp salen med sitt søte smil.
«Nei, kom heller og sitt med oss Merida!» ropte jeg til henne og fikk et surt blikk fra Luke.
Luke reiste seg opp og det samme gjorde jeg. Merida stoppet opp og var nå imellom meg og Luke.
«Jeg spurte først så det er bare rettferdig at hun sitter med oss!» Sa Luke og tok Merida i hånden.
Meridas pov.
Etter at Luke tok meg i hånden så ble Alex sur.
«Kom, du kan sitte vedsiden av meg» sa Luke og viste plassen med hånden sin. Men når jeg skulle til å sette meg så ble jeg løftet opp av ingenting. Plutselig så var det Alex som holdte meg... Kan Alex bli usynlig!? Alex snudde ryggen til Luke og gikk bortover til der han satt med meg i armene.
«Ojja, er det sånn du vil spille. Greit for meg!» sa Luke og med det samme skøyt Luke en jerntråd ut av håndleddet sitt mot Alex sin rygg, jeg kunne se lyngnister bortover tråden.
Alex skulle til å snu seg, men så kom Will hoppende fram med et glass vann som han kastet bort på jerntråden. Så strakt han hånden mot det og vannet rundt tråden frøys til is! Jerntråden traff bakken. Alt skjedde sykt fort!
«Dere veit at vi ikke skal bruke kreftene inne!» sa Will strengt til Alex og Luke.
«Men du brukte også kreftene dine da» sa Alex og satte meg ned på bakken. Jeg så bortover på Will, men så fikk jeg øye på noe som stod lent inntil inngangsdøren til spisesalen....Det er han gutten som jeg plutselig ser og så er han borte!!!!
«Ja, fordi det var ytterst nødvendig! Tenk om du Alex hadde snudd deg helt rundt og du Luke hadde truffet Merida med det lyn støtet du sendte!» Forklarte Will.
Will tok meg på skuldra «Gikk det bra med deg?» spurte Will med et bekymret blikk. Jeg kom tilbake til meg selv og så opp på Will; «Jada» sa jeg og smilte. Will ble lettet og smilte tilbake.
Det endte med at alle satte seg ved samme bort og etter at jeg var ferdig med å spise så gikk jeg bortover til barden og leverte fatet mitt. Guttene satt og diskuterte om hvem som startet og sånt, så jeg snek meg bort til gangen, ned trappen og inn til biblioteket.
DU LIEST GERADE
Født av lyset
RomantikDette er en norsk historie som handler om Merida. Hun våkner opp i en skog, aner ikke hvor hun er eller hva som skjer. Noen er etter henne, men blir reddet av noen gutter som bringer henne til en stor leir, og det blir litt pinlig for Merida da hun...
