Født av lyset

Kapittel 22 - Mere info om drager

Hei, da er det juleferie og som lovet så skulle jeg skrive mye på historien. Så her er et kapittel! Kos dere med det og håper dere har hatt en god jul! <3

Plis vote og kommenter hva dere syntes. Er det noe dere savner eller syntes er irriterende? Oh! Er det kanskje noen dere spleiser? Hva med Merida-Aiden, Merida-Will eller Merida-Thomas, eller med andre? Få høre hva du syntes. Jo flere votes, jo fortere kommer neste kap.

Meridas pov.

Det var helt mørkt, som om noe blokkerte foran øynene mine. Alt jeg kunne føre var pust og pesing. En dame snakket til meg med en andpusten stemme.

«Du er veldig spesiell Merida. Du kommer til å gjøre store ting for denne verdenen, men pass deg. For du kommer til å møte på mange utfordringer og folk som vil prøve å utnytte deg bare på grunn av makt.»

Noe snufsing kom innimellom. Det kom et sterkt lys langt i det fjerne, lyset kom nærmere og nærmere og hadde noe hint av andre fargen innimellom.

«Jeg er så lei meg for at vi må forlate deg allerede nå.» Fortsatte stemmen. Men det var som om ettersom lyset kom nærmere, så ble stemmen mer og mer borte.

Nå var lyset så nært at det var alt jeg kunne se...

Øynene mine åpnet seg sakte og jeg innså med en gang at jeg lå i sengen min. Jeg lå på siden, men valgte å rulle over på rygg.

Disse drømmene og illusjonene... de er jo helt like. Hva er det som skjer? Denne kvinnens stemme hørtes så kjent ut, men jeg klarer ikke å huske. Jeg kan fortsatt ikke fatte hva som skjedde i går.... «Vi ses senere Merida». Ordene fra Cameron går om og om igjen i hodet mitt. Det var veldig urovekkende å tenke på.

Ettersom jeg prøvde å tenke på noe annet, så poppet Aiden opp i hodet mitt. Jeg har aldri sett Aiden oppføre seg som det han gjorde i går, han viste jo følelser, på en måte som han aldri bruker å gjøre. Han går rundt som en livløs dukke og viser vanligvis ikke noen følelser i ansiktet. Men i går så ga han meg klem og viste følelser, løftet meg opp osv.

Vel, jeg oppførte meg ikke så normalt i går heller da. Jeg skalv og gråt og ... ugh, rett foran Aiden til og med.

Jeg la hendene mine på ansiktet mitt og rullet fram og tilbake i sengen. Det var så pinlig å tenke på.

Jeg reiste meg opp og så at jeg fortsatt hadde på meg de samme klærne som jeg hadde på meg i går. Jeg la også merke til at det var enda et trykk i hodeputa mi, jeg la håndflaten min forsiktig over nedtrykket og kjente at den var fortsatt varm. Det må ha vert Aiden, han var nokk ved meg hele natten. Jeg smilte litt for meg selv av tanken.

Jeg gikk ut i gangen og videre ut av hytten. Idet jeg hadde gått ned de tre trappetrinnene til hytten, så hørte jeg en stemme fra over meg.

«Endelig våknet du» Sa noen med en fornøyd stemme.

Det rykket til i meg og jeg så fort opp, og på taket til hytten min satt Thomas og så ned på meg. Han hadde katteørene og halen ute og hoppet ned med en fin landing rett foran meg, uten problem.

«..Jeg hørte om det som skjedde med deg i går og ..em» begynte Thomas og klødde seg litt i bakhodet med den ene hånden.

Ugh, så hele leiren veit sikkert om det...Dette ble for pinlig for meg og hodet mitt senket seg mere og mere. Jeg ville ikke være her mere, så jeg bestemte meg for å gå.

Idet jeg gikk forbi han og videre noen få skritt, så utbrøyt Thomas; «Nei vent!» Og sprang foran meg slik at jeg stoppet.

Han tok begge hendene sine og la på siden av skuldrene mine. Han hadde et fast grep, men ikke slik at det gjorde vondt.

«Jeg ville bare at du skulle vite at jeg er her for deg og at hvis det er noe du vil snakke om, så er det bare å komme til meg, ok?» fortsatte Thomas og fikk litt rødfarge i skinnene når han sa det.

Jeg så opp på han og vi hadde øyekontakt. Skinnene mine fikk selv litt rødfarge i seg. Thomas er alltid så søt og snill, og det er veldig hyggelig å vite at jeg har noen jeg kan snakke med, som også vil snakke med meg tilbake.

«..T.tusen takk Thomas, det betyr mye for meg at du sier det» svarte jeg takknemlig og smilte til han.

Han smilte lykkelig tilbake, mens de nusselige ørene hans pekte rett opp mot himmelen.

Han holdte fortsatt på siden av skuldrene mine og vi stod egentlig ganske nære. Overaskende så var Aiden ikke så langt unna og var på vei mot oss. Aiden stoppet ved oss og så på oss med det livløse ansiktet hans. Thomas slapp taket på meg og det kom en klein stillhet.

«Skal vi kanskje komme oss bort til spisesalen?» Foreslo jeg.

...

Vi gikk til spisesalen og jeg fikk i meg noe mat. Aiden var plutselig borte, som normalt og guttene begynte å diskutere over et bilspill, så jeg sneik meg unna og ned til biblioteket.

Jeg fant drageboken og den andre teoriboken, og så krøllet jeg meg sammen i lesesofaen med et teppe halvveis over meg.

Jeg klarte ikke å legge ifra meg drageboken, den var ufattelig spennende og full av informasjon og bilder. Det står her blant annet;

Drager kan la seg temme og bli som en bestevenn for et menneske, men man må være veldig sterk fra innsiden, din indre jeg altså. Mange mennesker har prøvd å temme og/eller trene en drage, men har blitt drept fordi de var for svak og ikke verdig nokk i sjelen.

En drage er både et magisk og et spirituelt vesen, som har mange evner og en av de mange er at den kan se om et menneske er verdig og sterk fra innsiden.

En drage er et veldig majestetisk vesen og er et flokkdyr, selv om at de fleste lever og trives alene. Når en drage har bundet et bånd med andre drager til et familiebånd, vil den gjøre alt for å beskytte dem. Drager kan også knytte bånd med mennesker og andre dyr.

Drager blir delt inn i tusenvis av kategorier, på grunn av deres element og krefter. Men selv de kategoriene blir lagt under flere hovedgrupper, og de to mest vanlige hovedgruppene er Bevarelse og Ødeleggelse. Som for det meste kan tolkes som Gode og Onde, men selv drager under onde hovedgrupper kan være gode drager (og motsatt) fordi en hver drage har sin egen personlighet. De er veldig smarte og vanskelig å komme nær.

Det var et bilde av en drage og en kvinne(Se Bilde) og under bildet stod det;

Så langt i historien har bare et menneske klart å binde et bånd med en drage. Hun lærte mye om dragene, men forsvant i en alder av 27 og ble aldri sett igjen. Ingen veit hvorfor eller hvor hun ble av.

Jeg leste lenge og timene gikk som minutter.