Meridas pov.
Mm... Merida ... Merida!
Jeg bråvåknet med et panikkslagent gisp. Jeg var ganske andpusten og skjønte ingenting da jeg merket at jeg lå på siden.
Plutselig skjente jeg en hånd som la seg forsiktig på hodet mitt og Aidens rolige stemme som spurte; «Går det bra?»
Det var da jeg merket at jeg lå på side i vognsetet med hodet mitt på Aidens fang! Jeg satt meg opp med en gang og ble umiddelbart rød i ansiktet.
«Unnskyld» beklaget jeg for å ha sovnet av og vippet over på fanget til Aiden. Andre sov fortsatt som en stein og hadde ikke fått med seg noe, heldigvis.
«Merida ...» Aiden skulle til å si noe mere, men stoppet opp da en av kuskene ropte; «Verteron Lardel Kongerike i sikte!»
Og plutselig spratt Andre opp i sete sitt og så ut av vinduet.
«Der er det! Det er det!!» Nærmest skrek Andre av lykke. Jeg så selv ut av vinduet og for å si det sånn, så dømmer jeg ikke Andre. Slottet var helt praktfullt å se på! (Se bilde)
Andre fortalte at dette bare var framsiden av slottet, og at på baksiden ligger landsbyen.
...
Hestevognene ankom utenfor den gigantiske porten til slottet, og litt etter at vognene stoppet, åpnet porten seg og vognene begynte å bevege seg igjen.
Når vi kom på innsiden av borgen som omringet slottet, stoppet vognene foran en stor, bred trapp som ledet opp til en stor dobbeltdør, som da var hovedinngangen til slottet.
Både nedenfor og ovenfor trappen stod det en vakt på hver side av trappetrinnene. Rett etter at vi begynte å tre ut av hestevognene, åpnet dobbeltdørene seg og ut kom selveste Kong Arthur med en vakt på hver side like etter han.
Kong Arthur var kledd opp i klassiske kongelige klær som så litt ut som en veldig ordentlig, kongelig rustning, med en kappe i rød som dekket foran den ene skulderen og ryggen. Med en nydelig, ikke for stor, krone på hodet. Han hadde hvitt hår med noen grå hårstrå her og der. Håret gikk til akkurat litt over skuldrene, håret som var fra ørene og framover var tatt opp i hårstrikk mens resten av håret hang ned.
«Velkommen Hvite Lotus! Velkommen til Lardel Verteron Kongerike» Sa Kong Arthur med en henrykket og glad stemme.
«Hahaha, Arthur gamle ørn» Sa Edward lykkelig ettersom han gikk opp trappene mot Arthur.
«Hah! Edward, kom her!» Arthur slo ut armene, klar til en bjørneklem.
Det var lett å se at Kong Arthur og Edward var gode venner. De klemte og klappet hverandre på ryggen.
«Hvor er guttungen?» Spurte Edward idet de løsnet klemmen.
«Han er ute og jakter på hesteryggen igjen. Han og noen andre riddere, som vanlig.» Begge lo og humret ilag.
«Jeg og Edward kan dessverre ikke følge dere mere for i dag, men dere er frie til å gjøre hva dere måtte ønske innenfor reglene våre.» Fortalte Arthur og snudde seg deretter til en av følges-vaktene sine.
«Eskorter dem til rommene deres» Beordret Kong Arthur, mens en hestevogn kom og parkerte nedenfor trappen.
«Med glede, deres kongelige høyhet» svarte vakten og bukket foran Kong Arthur.
Vakten begynte å gå mot de enorme inngangsdørene til slottet. Vi fulgte etter mens Arthur og Edward satt seg inn i hestevognen som nettopp hadde kommet.
...
Etter flere svinger og en god del trapper som førte hit og dit, kom vi fram til en korridor med flere dører på hver side. Vakten forklarte at dette var korridoren med soverommene våre og at hver dør hadde en liten lapp på seg med navnene våre.
Når vakten hadde gått, begynte alle å springe fra dør til dør for å finne den døren som hadde lappen med sitt eget navn på.
Jeg fant fort min og åpnet døren i spenning. Rett innenfor døren var baggen min som jeg hadde pakket. Det var et stort rom, som var innredet med nydelig interiør!
Det var et stort, fint skap inntil den ene veggen, med en kommode ved siden av. På veggen tvers over fra inngangsdøren, var det to store vinduer med et stort mellomrom ifra hverandre. Vinduene hadde nydelige, tykke gardiner i fargen mørkelilla som hang litt foran sidekantene på vinduene.
Mellom vinduene, var en diger dobbeltseng plassert. Sengen hadde et ekstra, tykkere teppe over det vanlige, som var tredd fint over sengen til pynt. Og fylt med både store og små puter var sengen også.
Inngangsdøren til soverommet var på skrå, ned fra sengens venstre side, hvis man så på soverommet ovenfra. Litt bort fra sengens høyre siden, var det en glassdør ut til en balkong. Det hang tykke gulvgardiner på hver sin side av balkongdøren, slik at det skulle være mulighet til å trekke for.
Etterhvert samlet alle seg igjen ute i korridoren og bestemte oss for å dra til Verteron Lardels landsby.
...
Alle var ganske sultne når vi kom ned til byen, og dermed var det enkelt å bestemme seg for hvor vi skulle først. Vi fant fort en søt kafe og slo oss ned ved et stort bord.
Vi flirte og nærmest danset i stolene våre. Folk rundt i kafeen begynte å se på oss med rare blikk, men vi koste og moret oss for mye til å bry oss. Jeg gikk til disken for å be om et glass vann og når jeg snudde meg, gikk en jente i meg ganske bevisst. Det endte med at jeg sølte en del vann på meg.
«Oooohh, unnskyld meg! Det var ikke meningen!» Beklagde jenten som gikk i meg.
Bak henne sto det to andre jenter, alle så ut til å være på samme alder som meg. Men det var ikke det jeg først la merke til når jeg så på dem, for å si det sånn. Alle tre hadde hundre lag med sminke på, for ikke å nevne den tykke, knallrøde leppestiften og de lange falske øyevippene.
«La meg gjøre det godt igjen! Dere er vel ny i byen, for vi har ikke sett dere før» Sa hun, mens de to bak begynte å fnise litt.
Vent nå litt... Sa hun nettopp dere? Hvordan visste hun?
«Jo, men hvordan visste du-» begynte jeg, men ble avbrutt.
«Hva med at vi drar ned til stranden? Ooog, det er bare å ta med vennene dine» Sa hun og pekte bort på guttene.
YOU ARE READING
Født av lyset
RomanceDette er en norsk historie som handler om Merida. Hun våkner opp i en skog, aner ikke hvor hun er eller hva som skjer. Noen er etter henne, men blir reddet av noen gutter som bringer henne til en stor leir, og det blir litt pinlig for Merida da hun...
