Meridas pov
«Merida! .... Merida! ...» Jeg kunne høre en kvinne som ropte navnet mitt i en sliten, men panikkslaget stemme. Alt hørtes ut som om det var under vann.
«...Merida! ...» Den paniske ropingen fortsatte, men til forandring ble den mer tydelig og stemmen kom nærmere og nærmere meg.
Jeg klarte akkurat å åpne øynene mine litt, til å se kvinnen, som var kalt Victoria, som ble holdt fast av to menn som var kledd opp i svart. På grunn av masken begge hadde på seg, kunne jeg kjenne dem igjen fra de andre drømmene og illusjonene mine.
De holdte armene til Victoria bak på ryggen hennes mens de prøvde å dra henne bakover, ifra meg. Victoria kjempet imot med å vri og sparke ifra, mens hun så på meg med tårer som rant fra øynene hennes.
«..ma..m..» Jeg skulle til å si noe, det var som om jeg ikke hadde kontroll over meg selv.
Hva var det jeg nettopp skulle til å si?
Øynene mine åpnet seg brått og blikket mitt traff taket.
Når jeg reiste meg opp i sengen min var jeg ennå i et lite sjokk etter drømmen min.
...
Etter at jeg spiste frokost i spisesalen, ble jeg bedt om å hente det jeg hadde pakket og møte opp ved porten.
Jeg slengte baggen min på ryggen som om det var en ryggsekk, før jeg gikk ut til porten.
Det hadde allerede begynt å samle seg mange, men jeg klarte ikke å få øye på Andre og Aiden. Etter å ha sett litt rundt i folkemengden, hørte jeg noen rope på meg.
«Merida!» Alex kom joggende bortover mot meg, og Jack kom gående bak mens han vinket til meg med et smil da vi fikk øyekontakt.
Vi hilste og før jeg visste ordet av det var det allerede en samtale gående.
«Du skal vel sitte i samme vogn som oss?» Spurte Alex ivrig mens han nikket overbevisende til meg, som om det var han som skulle svare.
Men før jeg selv fikk svare, kom Andre bakfra og holdte meg i en klem. «Nopp! For jeg har allerede bedt henne med i min vogn.» skrøt Andre og slapp meg ut av klemmen hans.
«Whaaaat!? Men du sover jo hele tiden!» Sukket Alex høyt.
«Jeg sa jo at vi burde ha spurt henne i går, men du bare 'Neeeeeeiida.'» mumlet Jack og veivet ironisk med armene sine til Alex.
«Men men men...» Gjentok Alex.
«Karma, as always» Erklærte Jack med et latterfult smil og gikk videre til noen andre. Alex fulgte etter Jack med et deppet uttrykk.
Andre fikk ledd seg ferdig og etter hvert kom Aiden bort til oss. Vi snakket ilag... eller, jeg og Andre snakket. Aiden snakket ikke noe særlig.
«Du kommer til å elske slottet! Det er så kult der!» Hoppet Andre rundt i spenning mens han prøvde å forklare hvordan det var på slottet.
Etter hvert kom Mishell og Edward, da var alle samlet ved porten av de som skulle være med. Når porten var åpnet helt opp, åpnet Mishell en portal like utenfor og alle stilte seg på rekke og rad.
Alle fikk beskjed om å holde baggen inntil brystet sitt og armene sine i kryss over, når vi skulle hoppe igjennom portalen.
En etter en, hoppet vi igjennom portalen og nå var det min tur. Som fortalt, holdte jeg baggen min inntil brystet mitt med armene over. Jeg løp mot portalen og hoppet gjennom med samlende bein.
Jeg landet midt ute i skogen med de andre. Mens resten hoppet igjennom portalen, begynte jeg å se meg litt rundt. Vi var midt ute i ingenmannsland, det var bare tett skog rundt oss og litt åpent her vi stod.
Man kunne så vidt se noen fotspor akkurat her vi stod, så det var tydelig at de hadde brukt denne 'portal-ruten' før.
Til sist kom Mishell og Edward, så begynte portalen å snurre seg mindre og mindre helt til den forsvant.
Det var lett å se at Mishell allerede var begynt å bli sliten. Jeg dømmer ikke såklart, det må være ganske tungt å holde oppe en portal med skinnsykt langt mellomrom og å lede personer igjennom.
Etter at Mishell tok seg en 5minutter, åpnet hun enda en portal. Og deretter gjentok alt seg en gang til. Men denne gangen når jeg kom ut på andre siden av portalen, var omgivelsene litt mere annerledes.
Vi var fortsatt i skogen, men vi havnet ved siden av en gammel skogsvei. På skogsveien stod det 7 kongelige hestevogner på rad og rekke, med to hester og en kusk hver.(Se bildet; av hestevognen)
Hestevogn kuskene var kledd opp i nydelige, kongelige hestebutler uniformer. De hoppet ned fra setene sine frampå vognen og åpnet døren til vognen sin.
Når alle var kommet gjennom portalen, fortalte Edward at alle skulle finne seg en hestevogn og sette seg inn i den. Edward og Mishell satte seg i vognen fremst i rekken.
Alle småløp til en vogn med vennene sine og satt seg inn i den, mens jeg ble stående igjen.
«Merida! Her borte!» Ropte Andre ut til meg og stod allerede ved en hestevogn. Andre hoppet inn i vognen og slo seg ned på den ene siden mens jeg satte meg ned på den andre siden.
Aiden kom like etter oss og satte seg ved siden av meg. Etter at Aiden satte seg inn i vognen, lukket kusken døren og satte seg på plassen sin oppå hestevognen.
«Jeg har virkelig gledet meg til denne vogn-turen, dette skal bli så koselig!» Sa Andre spendt og så ut av det ene vinduet på vognen. Det var like før han hoppet opp og ned i setet sitt av spenning.
«Hehe, hvorfor har du gledet deg sånn?» Spurt jeg med et smil mens jeg så ut av vinduet på den nydelige naturen som omringet oss. Vi kunne høre en av de bakerste kuskene rope «Alt klart!» Like etterpå begynte hestevognene å bevege seg, og jeg la merke til at jeg ikke fikk et svar.
Når jeg så bort på Andre igjen...Så hadde han allerede sovnet!?
«Wow, det var utrolig raskt.» mumlet jeg overasket til meg selv.
...
Jeg lente meg tilbake i de behagelige setene og så ut av vinduet. Etter hvert kunne jeg føle en trøtthet sige sakte innpå meg.
YOU ARE READING
Født av lyset
RomanceDette er en norsk historie som handler om Merida. Hun våkner opp i en skog, aner ikke hvor hun er eller hva som skjer. Noen er etter henne, men blir reddet av noen gutter som bringer henne til en stor leir, og det blir litt pinlig for Merida da hun...
