Jack pov.
Etter at mennene skjønte at de ble utmannet, rømte de. Etterhvert kom Aiden endelig til syne med Merida i armene på vei ut av vannet.
Merida var fortsatt bevisstløs, men det viktigste var at hun pustet. Aiden sa ingenting og var allerede på vei til stien som ledet ut av stranden. Resten av guttene fulgte etter, mens jeg og Alex gikk for å hente tingene våre. Men før vi fikk fullført, slang Katie seg rundt armen min.
«Kan ikke dere bare bli her med oss?» sa hun med en myk stemme og prøvde å lage et puppy-face.
«Beklager, men Merida-»
«Bare glem Merida, dere har jo oss nå» Sa hun nesten beordrende, men prøvde å få det til å høres mykere ut. Idet hun sa det, skviste hun armene sine inntil brystet sitt, for å få puppene til å se større ut mens hun hadde tak rundt armen min.
Først klarte jeg ikke å snakke. Jeg kunne nesten ikke tro det, dette var sannheten om disse tre jentene. De utnyttet bare Merida!
«Jeg vet ikke hva dere tror dere driver med, men dere skjønner vel at vi ikke bryr oss om dere i det hele tatt?» Opplyste jeg.
Katie slapp taket i armen min tvert og fikk en irritert grimase.
«Tror dere virkelig at vi ikke ser hva dere prøver på? Og det får meg også til å lure på hvor mange andre ganger dere også har utnyttet en person på denne måten.» Sa Alex som stod ved siden av meg.
«What the fuck, tror du vi hadde noe med dette å gjøre?» Spurte hun surt.
«Katie..» Sa Penny rolig og tok henne på skuldra. «La oss bare dra.»
Katie klappet vekk hånden og så tilbake på meg. «Tror du virkelig vi ba Merida om å leke dum! For det fikset hun helt selv!»
«Og forresten, mens vi nå er her. Hvor mye sminke går det an å bruke på et ansikt!? Geez!» påpekte jeg og la et ekstra 'bitch-tonet' uttrykk på det siste ordet for å fornærme måten hun snakket på. Deretter begynte jeg og Alex begynte å gå mot stien ut av stranden.
«Ah! Unnskyld meg!» bjeffet hun etterfulgt av flere ord, men jeg gadd ikke å høre etter.
...
Meridas pov.
«Men vi møtes snart».. Camerons slue stemme gikk som ekko rundt meg..
Plutselig så jeg opp i taket. Det var mørkt på rommet mitt og ... Vent! Hvordan kom jeg meg på rommet mitt!?
Etter et sekund kom minnene om hva som hadde skjedd. Jeg reiste meg opp i sengen og fikk en dundrende hodepine. Det stod en liten klokke på nattbordet mitt, det viste 3 på natten.
Aah.. Dette blir umulig å få sove med. Det må da finnes en sykesøster her på slottet.
Etter jeg åpnet døren fra rommet mitt, satt Aiden på gulvet over gangen. Vi fikk øyekontakt og før jeg kunne reagere var han allerede på føttene, rett framfor meg.
Wæh! Det var fort, nesten litt for fort! Hvordan klarer han å være så rask? Hva er evnen hans? Han kan ikke ha samme evne som Thomas, fordi da hadde han hatt katte-ører og hale ...
Han la hånden sin rolig på pannen min og jeg kunne føle kinnene bli varmere. Ikke rart han tror at jeg har feber! Ah, Merida ta deg sammen!
«Jeg skal bare ned til sykesøsteren for h-» Skulle jeg til å forklare.
«Hodepine» avbrøt Aiden, samtidig som han tok vekk hånden sin.
«..ja» Svarte jeg lavt, nesten mumlet. Hvordan? Det går da vel ikke an å kjenne slikt? Og hvorfor er han fortsatt våken?
YOU ARE READING
Født av lyset
RomanceDette er en norsk historie som handler om Merida. Hun våkner opp i en skog, aner ikke hvor hun er eller hva som skjer. Noen er etter henne, men blir reddet av noen gutter som bringer henne til en stor leir, og det blir litt pinlig for Merida da hun...
