Heisann! Jeg beklager at jeg ikke har lagt ut noen kapittler på en stund :C Skolen har jo startet og det ble mye å gjøre i hverdagene, huhh.. Så det blir mest skriving i helgene, men jeg skal prøve å holde et godt tempo på skrivingen slik at det kommer ut flere kapittler så fort som mylig!!
Så! Tilbake til historien, håper dere liker den og ha den nydelig dag videre ;*
Meridas pov.
Mens vi gikk så mitt ut av det blå så spurte Aiden meg; «Liker du dyr?»
Jeg så bort på han, men han så bare ned mot bakken. «Ja, jeg elsker dyr. Vell, snille dyr da.» Svarte jeg og smilte for meg selv.
Vi kom til porten og gikk inn, men som vanlig så forsvant Aiden uten lyd eller spor. Jeg lurer på hva evnen hans er... kanskje å bli usynlig slik som Alex.. Hmmm, jeg må spørre han en gang.
Jeg var på vei til spisesalen, men så kom Thomas joggende forbi meg og var på vei til hytten sin.
«Hei Merida, Det blir kortspill i hytten til Luke og Will i kveld, bli med?» Spurte han og senket farten litt.
«Ja såklart!» Smilte jeg og Thomas ga et enda større og lykkeligere smil, så jogget han videre.
...
Når jeg hadde kommet inn i spisesalen så ga jeg Mishell kurven med blomster. Det var ingen i spisesalen så jeg bestemte meg for å dra ned til biblioteket.
Lysene var av så jeg skrudde dem på, de blinket litt men så ble det lyst. Jeg satt meg der jeg satt sist og bøkene mine lå fortsatt der jeg forlot dem.
Det var ingen i biblioteket, men det gjorde jo såklart ingenting. Jeg krøllet meg opp i den store sofaen og leste videre i drageboken.
Det stod masse interessant i boken, for eksempel at det finnes forskjellige drageraser; Vann, ild, luft og jord er de fire vanligste. Men det finnes også masse andre raser som lys, skygge, syre og elektrisitet.
Jeg leste lenge, men så ble det bare tyngre og tyngre å fortsette. Det var som om et tonn sovestøv hadde lagt seg oppå øynene mine.....
...
Jeg satt i en sofa i en stooooor stue med en mann og en dame på hver sin side av meg. Begge ansiktene deres var uklare, og de var kledd opp i nydelig, dyre klær. Mannen var i en hvit dress og damen var kledd opp i en nydelig rød kjole med masse smykker og vakre øredobber. Jeg var faktisk kledd opp i en hvit kjole selv.
Jeg hadde en pakke på fanget mitt, men idet jeg rørte pakken så hørte jeg et stort pang i et annet rom lenger unna i denne store bygningen jeg var i. Lyden av steinvegger og glass som knustes og falt ned på bakken dundret igjennom rommet!
Alle tre stivnet av sjokk før damen og mannen reiste jeg opp med et hastverk. Damen tok meg i hånden min og alle la på sprang.
Vi løp ut av rommet og inn i en lang gang, mannen løp først og damen som holdte meg i hånden løp etter.
Vi hørte at et stort vindu knuste, men denne gangen kom det ifra det rommet vi nettopp var på! Jeg så bakover mens vi sprang og tre personer kom ut, alle var kledd opp i svart med hette på og de hadde en maske over munnen og nesen slik at vi bare kunne se fra øynene og oppover. Men det som virkelig skremte meg var at alle hadde røde øyne..!!
Ansiktene deres var også uklare, men jeg kunne se at han fremste tok av seg masken og smilte ondskapsfullt, han sa noe og jeg kunne lese det på leppene hans.
«Det er henne» ....
Et høyt, sårt hyl kom fra foran meg slik at jeg så framover igjen, men da var jeg alene utenfor denne store bygningen. Nei det var ikke en bygning, det var mere som et palass/slott. Og nå stod alt i flammer!
Det samme høye, såre hylet kom igjen-Og jeg våknet opp.
Jeg hadde tydeligvis falt ned på siden i sofaen, men det lå et teppe over meg.
Hvor fikk jeg teppet ifra?
Jeg satt meg opp i sofaen og gnudde meg litt i det ene øyet. Plutselig så hørte jeg lyden av at noen bladde over en side i en bok. Jeg så til høyre og der satt Aiden i en stol og leste.
Naaaaww, det var sikkert han som kom med teppet til meg. Så snilt av han.
«Våken?» spurte han lavt. Han så ikke på meg engang.
«Ja.. Takk for pleddet, forresten» Sa jeg tilbake.
Han reiste seg opp og det samme gjorde jeg med pleddet krøllet rundt meg. Han begynte å gå ut av biblioteket og opp til spisesalen, så videre ut og jeg fulgte etter han.
Han skulle sikkert til hytten hans, så når vi kom ut så kunne jeg bare spore av til hytten der det var kortspill-kveld.
Aiden stoppet opp i døråpningen ut av spisesalen, det regnet ute. Men tydeligvis gjorde det vist ingenting for han bare fortsatte å gå.
Jeg stoppet først opp i døråpningen også. Det regner jo, han kan bli forkjølet! Det var til og med blitt kaldt og mørkt ute nå.
Jeg jogget bort til han og kastet pleddet over hodet hans. Han stoppet opp og så ned på meg med forundring. Jeg måtte flire litt, fordi det var litt artig å se på han nå som han hadde et pledd over hodet.
«Du kan jo bli forkjølet hvis du går ute i regnet uten noe over hodet» Smilte jeg.
«..Hva med deg da? Du kommer til å bli forkjølet» Spurte han og så trist ned på meg(Se Bilde).
«Slapp av, jeg skal til hytten rett der. Guttene skal ha kortspill der i kveld, bli med» Spurte jeg.
Han så bortover til hytten og så ned på den smilende meg.
«Tror ikke at jeg blir med..» sa han lavt.
«Aaww pliiiis, vell vær så snill å kom innom senere da! Tenk på det» Tigget jeg.
«......Ok» sa han lavt og gikk videre. Jeg gikk inn til hytten der det var spillekveld.
«Merida!» Sa folk i kor og så var kvelden i gang.
...
Thomas, Will, Luke, Alex, Jack og Andre var der, men Andre lå bare og sov i en stol i et hjørne. Alle flirte og moret seg, vi spilte litt Hopp i havet, litt Firkløver og noen andre spill.
Noen hadde hentet en skål med potetgull og flere flasker med brus, dette var kjempekoselig! Jeg håper på at Aiden kommer innom, jeg er sikker på at han også ville ha kost seg.
Etter flere timer med spill så melte jeg meg ut av spillingen og bare så på fordi jeg ble så trøtt, mere kan jeg ikke huske.
ESTÁS LEYENDO
Født av lyset
RomanceDette er en norsk historie som handler om Merida. Hun våkner opp i en skog, aner ikke hvor hun er eller hva som skjer. Noen er etter henne, men blir reddet av noen gutter som bringer henne til en stor leir, og det blir litt pinlig for Merida da hun...
