Jeg sa Hade til Mikke, å gikk Inn igjen. Jeg satte meg ned på sofaen og så på tv.
Nå var kl 14:23. Jeg våknet av en bil som kjørte ned gårdsplassen vår. Jeg hadde tydeligvis sovna. Jeg reiste meg for å se hvem som kom. Det var mamma. Hun kom inn og ropte "hei!" Jeg svarte hei tilbake. Hun kom inn med noen overfylte hadelsposer og satte dem på kjøkkenbenken. "Har det gått bra her eller?" Spurte mamma. Jeg svarte "ja,
men jeg Tror jeg tar meg en liten ridetur" "ja, gjør det du" sa mamma.
Jeg gikk til gangen for å hente rideklerne. Så gikk jeg ut til stallen. Jeg hentet det blåe leietaue, og gikk ut for å hente Mikke. Mikke så meg og løftet hode med toppa ører mot meg. Han begynte å trave glad mot meg. Jeg klarte bare ikke tanken på at han snart skulle sendes hjem igjen, men men... Jeg klippset det blåe leietauet på den svarte grimen Til Mikke. Vi tuslet In til stallen. Jeg festet han til i mittgangen i den lille stallen. Jeg børstet han og salte på. Jeg leide han ut, og hoppet på. Det var godt å skjenne på de behagelige skrittene hans. Vi ridde en gammel skogsvei. Når vi kom til en litt meråpen plass, satte jeg Mikke i gallopp og vi føk raskt over den åpene veien. Jeg tokk ut armene, og skjente vinden i håret og ansiktet. Jeg bare nøt denne fantastiske tiden, og ønsker den aldri tokk slutt.
Jeg bremset farten, og endret vei. Vi kom til en litt smalere sti, som endte ved en bekk. Vi skrittet ned i bekken. jeg snudde han og vi begynte å trave.
Nå hadde vi kommet tilbake å kl var 17:14. Jeg leide han In i stallen, salte av og striglet han. Han var svett, så jeg lot han stå inne, fordi det hadde begynt og blåse og regne kraftig. Jeg gidde han litt høy og vann, så gikk jeg Inn. Der
møtte jeg mamma og pappa. "Vi må fortelle deg noe" sa pappahåper dere likte kap2🙈
أنت تقرأ
Skar
مغامرةEn jente med navn Sandra på 13 år, må flytte fra sine venner og den lille, fine gården hun bodde på og samtidig blir for-hesten hennes sendt hjem. Når hun kommer til den nye skolen, blir hun ikke behandlet som forventet. Hun blir mobbet, og vet ikke...