Ronaldo, Kampen Om Plassen

Fremtiden, tilbake til Fortiden

Ronaldo's synsvinkel
Det første kysset er alltid best, det vet jeg. Det var det! Og at man får tilbringe hele livet med den personen man elsker.
Jeg så på Martin. Vi så på hverandre uten å si noe, idet servitøren kom å ødela stillheten.
"Hva skal det være?" Spurte hun. Jeg så på Martin og nikket, jeg satte meg ned ved plassen hans, da kom Messi og Cristian. Begge to ga meg en klapp på ryggen og klemte meg.
"Vi tar to store vegitarianer pizza" Sa Martin idet han satte seg atme meg. Hendene våre var under bordet, så Martin holdt hånden min uten at noen la merke til det. Jeg så på Martin og smilte.
"Så det er sant" Sa Messi og bøyde seg under bordet. Jeg flirte litt og slapp hånden til Martin. Martin så på Messi og smilte. Jeg hadde følelser for Martin, mere enn jeg hadde forventet. Jeg så bort på Martin, han så på meg.
"Er det så rart da?" Spurte Martin. Jeg flirte litt, Messi så litt vekk, jeg tror han følte seg homofobisk. Jeg sukket og så bort på Martin, da la jeg merke til at foten min egentlig ikke verket lenger. Jeg ville ikke si det, ikke ødelegge stemningen. Jeg så bort på ungen min, han smilte og jublet.
"Dere er bare best!" Ropte han. Messi så på oss begge og sukket, han røyste seg opp og gikk litt vekk. Jeg så rart på Martin, Martin røyste seg opp og gikk etter Messi. Jeg lurte på hva som har hendt med han. Jeg så bort på Cristian igjen og smilte.

Martins synsvinkel
Jeg gikk etter Messi. Jeg klarte å stoppe han, han snudde seg og så på meg, med tårer I øynene. Jeg prøvde å lese hans kropps språk, men det var litt vanskelig.
"Hva er det?" Spurte jeg. Messi så vekk og så ned på skoene hans, jeg tok tak I hånd leddet hans, og tvang han til å se på meg, han så rett mot meg og rett I øynene mine.
"Jeg vil ikke si det" Sa han. Jeg så spørrende på han og tok hendene mine på skuldrene hans og så på han. Han så trist på meg og sukket. Jeg visste det var noe, men han ville ikke si det, jeg kjente det begynte å hamre i foten min igjen. Martin fikk tårer i øynene.
"Treneren sa at han kanskje skulle sparke deg av laget" Sa Martin. Jeg var helt uten ord, jeg bare så på Martin med hvite øyne og sukket. Jeg slapp hendene mine mine ned fra skuldrene hans og så mot sønnen min.
"Vi drar hjem til mamman din gutt" sa jeg mens jeg gikk til Cristian, og tok tak i han. Helt siden Martin kom på laget, har han alltid vært bedre enn meg. Jeg snudde meg og så på Martin, han hadde et trist fjes. Jeg snudde meg tilbake og gikk ut. Moren til Cristian bodde ikke langt unna, men jeg måtte følge han, man visste jo ikke hva slags rare skapninger man kunne møte på veien.

Jeg banket forsiktig på døren, og min ex kjæreste kom ut, skikkelig spansk hun ja. Hun så på meg og smilte.
"Ble det for mye stress eller?" Spurte hun. Jeg ristet på hodet og Cristian gikk inn. Hun lukket døren bak seg og så på meg.
"Nå, hva har skjedd?" Spurte hun.