Ronaldo, Kampen Om Plassen

Sykehuset, koselig det

Ronaldo's Synsvinkel
Jeg hadde hørt mange historier siden jeg var liten om supre fotball stjerner, og jeg kan ikke tro at nå fortelle foreldrene til barna sine om meg og Messi. Men de vil aldri fortelle da de havnet på sykehus, bare når de scoret finale målet i cupen.
"Christiano Ronaldo?" Hørte jeg fra gangen. Jeg lå i sykehus sengen, kanskje første gangen jeg lå her pågrunn av fotballen. En lege i en hvit frakk kom inn på rommet og holdt noe papirer.
"Det er første gangen vi har hatt en så stor stjerne på sykehuset vårt" Sa legen. Vell, håper det går greit, for jeg kommer sikkert til å bli her en stund, "Vell, over til saken. Du har en forstuet ankel" Jeg så på venstre foten min, og prøvde å røre på den, den gjorde ikke så vondt heldigvis, men høyre derimot.
"Så du kan ikke spille fotball på 3 uker" Sa legen. Jeg sperret opp øynene, jeg får ikke spille fotball, på 3 uker! Ligaen er avhengig av meg, jeg måtte jo være med.
"Du tuller nå, sant?" Sa jeg og så rart på legen. Fotball var livet mitt, og nå hadde det skjedd en skade, en skade som kanskje kan forandre hele historien, eller karrieren min, de kommer til å bytte meg ut med Suarez, eller neymar Jr.
"Jeg er lei for det, du skal få lov til å dra hjem imorgen" Sa legen og snudde seg. Jeg bet meg i leppa og så meg rundt, jeg var temmelig irritert. Hva kom treneren til å si, jeg støtter deg, og vi gleder oss til at du kommer tilbake? Nei, de kommer til å finne en fotball stjerne som er mye bedre enn meg. Jeg kommer til å bli plassert på Manchester United igjen, og før jeg vet ordet av det, har jeg blitt kastet ut, og mister alle pengene Mine!

Fotball drakten lå på en stol atme sengen, jeg lurte egentlig på hvem som hadde klart å ta den av meg. Jeg bare himlet med øynene og røyste meg opp. Når en tar av seg drakta, er man bare en vanlig nabo, som alle i nabolaget kjenner, når man har på drakta, er det som å springe sammen med kjæresten man hadde i første klasse, bare at man sparker i henne da.
Treneren og manageren på laget kom inn og de sto atme meg.
"Hørte at du var skadet, vi har en trening imorgen, hvis du bare vil se på da, vi trenger en midlertidig erstatning for deg" Sa treneren og så ned på meg. Det er ikke ofte de ser meg med hvit kjole, de ser mest de dårlige ligge i sengen å jokke med et eller annet.
"Men vi håper du snart blir frisk igjen. Om 4 uker er det jo engelsk cup, og vi håper du kan delta til da" Sa manageren og ga meg knoken. Jeg smilte og så mot vinduet. Det føltes ut som at Gud snakket til meg, som at han ville noe med meg, men jeg visste ikke hva. Manageren gikk ut, mens treneren så ned på meg og satte seg på en annen stol. Jeg lurte på hva han ville.
"Du vet at manageren har stor tro på Deg" Sa treneren og så seriøst på meg. Jeg skjønte ikke hva han skulle komme fram til, eller hva han ville.
"Jada" Svarte jeg bare og klødde meg litt i håret, vanligvis tar jeg meg en dusj etter kampene. Så nå var håret mitt fettete, og svettete.
"Men han skal kanskje gjøre noen endringer" Sa treneren og sukket. Jeg så på han og hevet et øyenbryn. Jeg ville så gjerne vite hva det var, men han ville ikke fortelle det, han bare gikk ut som en komplett Idiot som hadde tapt tippeligaen i Norge.

⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽
Takk for at du brukte din tid til å lese denne historien. Det er selvfølgelig flere deler på lager, og som sagt, flere skal det bli.