Finalen i den spanske cupen

417 11 812
                                    

Ronaldo's Synsvinkel
Kampen hadde allerede begynt, Ødegaard hadde allerede begynt på laget, og var stor hjelp for laget, jeg kan ikke tro at han hadde reist fra Norge til Spania, bare for å bli med i Real Madrid og skulle i den spanske cupen. Ødegaard sentret ballen til meg. Det føltest ut som at tribunen ble stille, selv om jeg hadde ballen. Jeg sprang, og fort gjorde jeg. Mange syntest jeg sprang ganske rart, men alle springer ikke på samme måte. Jeg kom for langt, midtbane spilleren på Real Sociedad tok ballen, og sentret til den spilleren som sto helt fremst.
"Come on Real Madrid" hører jeg ofte fra tribunen, der scorte Real Sociedad. Jeg var for opptatt med å se på tribunen og høre på ropene.
Dommeren blåste i fløyten, det var allerede pause, og stillingen var 1-0 til Real Sociedad. I garderoben var ikke Ødegaard og Marcelo særlig glad.
"Ronaldo, du må følge med!" Hørte jeg Marcelo si, "Manageren kommer til å kaste deg ut neste gang" Hørte jeg Ødegaard si. Det eneste jeg gjorde var å ta tak i vann flasken min og drikke, jeg ville ikke svare. Jeg og Ødegaard var Real Madrid sitt eneste håp, heldigvis var Ødegaard med på laget, og kunne vinne hele driten.

Pausen var over, vi started med ballen. Manageren og treneren hadde gjort et bytte, jeg byttet med Ricardo Cavaliho, noen ble sikkert irritert, men jeg bare sprang mot side linjen og ga en high five til Ricardo og satte meg ned på benken. Treneren satte seg atme meg og så seriøst på meg.
"Vi har troen på deg Christiano" Sa treneren og sukket. Hva var vel Real Madrid uten meg egentlig? Hadde de vunnet alle kampene, ja jeg vet jeg er kjepphøy, og skryter mye av meg, det hører jeg ofte av Di Maria.
Jeg så på treneren og sukket. Jeg følte at jeg var elendig, han kunne sendt meg til et lag i Norge, for jeg hørte at Ødegaard Sa at hvis alle lagene i Norge ble samlet sammen, og skulle prøve å slå oss, hadde vi fortsatt vunnet.
"Hva er det som plager deg?" Spurte treneren. Jeg tenkte litt, ja, hva var det egentlig med engstelig Ronaldo?
"Jeg er vel ufokusert..." Sa jeg bare og så på shortsen min, jeg studerte syv tallet, noen ganger undret jeg på hvorfor jeg egentlig er syv.
"Jeg beklager Christiano, jeg skulle ha gjort noe med det" Sa treneren og ga meg et klapp på ryggen, og gikk sin vei. Benzema så mot meg og nikket, jeg nikket tilbake, selv om jeg ikke vet hvorfor vi nikket. Jeg fikk selvfølgelig spille igjen, og da var jeg godt igang.
Jeg sprang forbi forsvaret, og scoret 1-1. Vi trengte bare et mål til, da hadde vi sikret oss pokalen og seieren, Åh hvis vi hadde vunnet, gledet jeg meg til å se fjeset til manageren i garderoben, og spesielt treneren, men så skjedde det verste. Den mest aggressive spilleren på Real Sociedad, kom skli taklet meg, og det gjorde vondt ja. Ankelen og leggen min var skadet, det føltes ut som at ingen brydde seg om at jeg var skadet, men heldigvis turte Cassilas å forlate målet og rope på en dommer. Real Madrid fikk fri spark, og det var Ødegaard som fikk skyte det, jeg slapp å dra på sykehus, jeg byttet med Huigian, og satt på benken og så resten av kampen. Da skjedde det umulig, Ødegaard scoret, bare et minutt til kampen var over, Real Madrid hadde sikret seg pokalen, og vi hadde slått alle spanske lag. Jeg var stolt av å si at, nå var vi verdens beste.

Alle spillerne unntatt meg, samlet seg i en klynge og herjet og Ropte, da pokalen kom satt jeg bare å så på den og siklet, jeg hadde aldri holdt i pokalen før, og jeg hadde bare så lyst til å kysse den, men det hadde Ødegaard allerede gjort. Når kampen var ferdig, var jeg allerede på syke bilen.

⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽⚽
Hai! Dette er skriveren, likte du historien? Jeg fikk så lyst til å skrive en historie som var basert på Ronaldo, og mer skal det bli.

Ronaldo, Kampen Om PlassenDonde viven las historias. Descúbrelo ahora