Ronaldo, Kampen Om Plassen

Ubeskrivelige

Ronaldo's Synsvinkel
I filmer og sånt, er det sånn at hvis man ser en god venn, eller en gammel venn, skal man gjerne si hei, og hvis det er en gammel venn, skal man si unnskyld. Sånn var det altså ikke, eller, jeg husket ikke (joda)
Jeg så nøye på Martin, og noen ganger følte jeg at han så på meg også. Christian så på meg, det samme gjorde Messi.
"Er det Martin?" Spurte Christian. Jeg nikket og Sukket, da kom servitøren. Det var en ung spansk jente, med lang brunt hår, og huden var brun, alt på hun var brunt.
"Jeg kommer med menyer til dere" Sa hun. Messi sto og stirret på henne, jeg slo han i ansiktet og flirte. Messi så stygt på meg og geipet. Når jeg så bort der Cristian skulle ha sitter, var han borte. Han hadde gått til Ødegaard. Jeg røyste meg opp og sprang til Cristian.
"Jeg tror ikke det er meningen at du skal være her" Sa Martin og så på meg. Jeg ville ikke se på han, jeg sukket og tok tak i Cristian.
"Jeg vil ikke sitte med deg!" Så Cristian og så stygt på meg. Martin kom med et glis og så på oss begge. Jeg tok tak i Cristian og drog han tilbake til mitt bord, og satte han ned på en stol.
"Martin er fienden min!" Hvisket jeg til han. Cristian så på meg og sukket, han fikk en tåre, jeg vet at han likte spillerne på Real Madrid, men også Barcelona.
"Men dere er jo lag kamerater" Sa Cristian, ja vi var jo fortsatt det. Jeg sukket igjen og røyste meg og gikk mot Martin og smilte. Martin fikk øye på meg og himlet med øynene.
"Martin...." Sa jeg og satte meg atme han. Han så på meg og så vekk igjen. Jeg tok tak i hendene hans og så på han. Jeg hadde følelser for han, jeg skal være ærlig.
"Hva er det du vil?" Spurte Martin irritert og så på meg. Jeg sukket og så på han. Messi og Cristian så på oss. Jeg tok Martin på skuldra. Martin snudde seg og så på meg.
"Jeg vil bare si unnskyld..." Sa jeg. Martin så opp på meg og nikket, han røyste seg opp og smilte. Jeg smilte tilbake. Nå gikk det opp for meg hvor liten Martin var i forhold til meg, både i høyden og alder. Martin tok en stol og sto på den og så på meg. Martin tok hendene mine og smilte.
"Martin?" Sa jeg. Han bøyde seg fram, og kysset meg! Det var en deilig følelse, etter alle disse månende, kysset han meg nå?! Jaja, det måtte skje en gang. Martin stoppet og så på meg, han kysset meg enda engang, men da var kysset lengre enn det første. Jeg smilte mens vi kysset. Jeg slapp hendene hans og la armene mine rundt han. Jeg åpnet øynene mine, det gjorde Martin også, våre øynene møttes mens vi kysset, dette var det beste som har hendt meg. Jeg slapp taket på Martin og så på han. Han gikk ned stolen, nå var jeg et hode høyere enn han. Hele resturangen begynte å klappe, jeg så på Martin og klemte han.