Strong Words - Season 2 (Louis Tomlinson Fanfic) NORSK

VIKTIG!!!

FØR DU LESER DENNE, MÅ DU LESE "STRONG WORDS SEASON 1"

Chapther 1

- Not the end

Louis pov.

5 måneder senere

Jeg hadde aldri hatt så lite energi før og humøret var ikke på topp. Ingenting funket. Jeg hadde slått opp med jenta jeg elsket av hele mitt hjerte. Hvorfor hadde jeg vært så dum? Jeg skulle bare sagt sannheten. Da hadde vi fortsatt vært sammen, og alt hadde ikke vært så vansklig. Hadde jeg faen meg bare fortalt henne at jeg skulle på tour! Det var jeg som hadde vært så jævela feig og sagt den største løgnen noen sinne. Jeg elsket henne høyere enn noe annet. Jeg lurte så inderlig på hvordan hun hadde det. Hva hadde skjedd siden sist? Hadde hun gått videre? Vi var over halvveis på touren. Om 2 måned måtte jeg dra ned til henne. Forklare alt!

Amy pov.

Jeg kjente følelsen komme igjen. Tankene strømmet gjennom hodet mitt før jeg spurtet mot badet. Jeg kastet meg over doen. Jeg kjente det komme. Som jeg hatet det. Da jeg var ferdig spylte jeg ned, og gikk mot vasken. Jeg vasket grundig hendene og ansiktet. Jeg så opp i speilet. Jeg så et knust ansikt. Ingenting hadde bedret seg etter at Louis dro. Alt hadde blitt verre! Jeg så på meg selv. 18 år gammel. En blek, ung jente med langt kastanjefarget hår og som slet. Jeg så ned. Magen hadde blitt mye større. Jeg pustet dypt. Jeg hadde 4 måneder igjen til baby skulle fødes. Jeg hadde bestemt meg for å beholde barnet. Jeg viste hvem faren var, men han dret jeg i. Jeg hatet han. Hjertet mitt var fortsatt knust. Når han kom tilbake fra tour skulle jeg fortsette å holde meg unna ham, og holde det hemmelig at han var faren. Louis skulle aldri få nærme seg babyen min!

2 måneder senere.

Jeg kjente det kalde gulvet møte føttene mine. Nok en forferdelig dag i vente. Jeg så meg i speilet. Det bleke ansiktet og den sure munnen. Øynene mine var tårevåte og store poser hang under dem. Jeg ville at dette ende! Jeg lukket øynene sakte og hørte en sang strømme ut fra radioen. Jeg pustet tungt og lyttet til teksten.

Woah, woah

Woah, woah

Woah, woah

The sun will still shine tomorrow

So it's time for moving on

There's not a second for sorrow

Even though the moments gone

The puzzle has so many pieces

But you can't, you can't hide

'Cause life just keeps on living

And sooner or later you'll find

This is not the end, no

Your day is gonna come

This is not the end, no

You're not the only one

We all have our ups and all have our downs

That we have to find a way around

This is not the end, no, no, oh, oh, oh

This is not the end

Jeg smilte tappert av sangen. Not the end sunget av min favoritt artist Cory Monteith strømmet ut av radioen. Forsiktig gikk jeg mot kjøleskapet. Fant fram noe mat som var bra for babyen i magen. Jeg satte meg foran dataen og logget inn på Twitter. Nettsiden lyste opp, og jeg så folk trende om alt mulig rart. Jeg bet meg spesielt merke til en av trendene. #Welcomehome1D

Jeg bet meg hardt i leppa. Gutta hadde kommet hjem fra touren. Søren! Nå måtte jeg jobbe hardt for å holde meg unna Louis. Da var da jeg kom på det. Jeg famlet fram mobilen, og tastet inn Niall sitt nummer. Jeg hørte summetonen i en lang stund. Jeg kjente jeg begynte å bli nervøs. Louis kunne ikke se meg gravid.

- Hallo, sa en irsk stemme.

- Hei, Nialler! Jeg hører dere er hjemme fra touren, sa jeg og prøvde å virke lystig.

- Det er riktig. Vi landet for 1 time siden. Nå sitter vi i bilen. Var det noe spesielt? spurte Niall. Jeg pustet lettet ut.

- Kan du gjøre en tjeneste å holde Louis unna meg! Jeg vil ikke se ham lenger! sa jeg og prøvde å gjemme bort følelsene.

- Eh! Ok! På grunn av bruddet? spurte Niall skeptisk.

- Ja! Jeg kommer ikke til å takle å se ham. Please bare hold han unna meg, ba jeg Niall. Jeg følte meg dårlig da jeg løy ovenfor Niall. Han var tross alt bestevennen min.

- Jeg skal prøve så godt jeg kan! sa Niall med alvorlig stemme.

- Tusen takk, Nialler! Men vi snakkes! sa jeg og smilte for meg selv.

- Snakkes, hørte jeg før jeg la på.