Chapther 16 - Wow!

708 30 1
by anis_soloey
by anis_soloey
                                    
                                              Amys pov. Fortsatt
                          Louis! ropte jeg. Jeg så et smil bredte seg over munnen hans. Øynene hans lyste opp, og han satte seg fort ved siden av meg. Han tok tak i hånden min nok en gang. Det hadde blitt en fast vane. 
                          - Klem i den om du trenger, sa Louis og smilte til meg. Jeg smilte tilbake. Et virkelig smil. For første gang på lenge. Like etter skrek jeg høyt. Smerten var jævelig akkurat nå. Jeg så guttene ble dyttet ut og leger som hjalp til å få babyen ut. 

                          - Dytt til Amy! sa legene. Jeg skrek høyt og dyttet på. 
                          - Alt du har! ropte en av legene. Jeg skrek høyere og ga enda mer kraft på dyttet. 
                          - Tenk på hvilket vidunder du kommer til å få ut! sa Louis og smilte stort. Jeg prøvde å smile, før jeg skrek til igjen. Jeg dyttet så hardt jeg kunne. Klemte hånden til Louis til den sikkert ble blå. Jeg kjente meg svakere og utmattet, men jeg ga likevel det siste av meg. 
                          - Babyen er ute! ropte en av legene. Jeg pustet ut, og lå slakt tilbake i sengen. Jeg var så utslitt. All engergien var slått ut av meg. 
                          - Du var kjempeflink, Amy! sa Louis og klemte hånden min. Jeg smilte til ham. Øynene hans lyste opp. 
                          - Vær så god, du fikk en liten jente, sa jordmoren og kom bort til meg. Hun hadde en liten krabat med et rosa håndkle rundt. 
                          Jeg smilte stort. Hun la babyen i hendene mine, og smilte stort. Jeg så ned på henne. Hun var nydelig. Hun hadde trekk fra meg, men de blå øynene viste tydelig hvem hun kom fra. Louis reiste seg opp fra stolen. Han så på henne. 
                          - Hun er perfekt! Man ser virkelig at hun ligner på moren, sa Louis og så flaut ned. Jeg smilte og rødmet forsiktig. "Om jeg bare kunne si det samme til faren." 
                          - Tusen takk, Louis! sa jeg og smilte til ham. 
                          Louis så opp på oss. 
                          - Hva skal du kalle henne? 
                          Jeg så ned på henne, og smilte forsiktig til henne mens jeg så henne inn i øynene. De var prikk like Louis sine. 
                          - Lea! 
                          Jeg så hun prøvde å smile, og jeg smilte tilbake til henne.