Chapther 14 - OMG!

716 32 0
by anis_soloey
by anis_soloey
                                    
                                              Niall pov. 
                          "Fuck! Nok en gang har jeg sagt for mye. Hvorfor klarer jeg aldri å holde kjeft.."
                          Louis kom mot meg. Han var rett opp i ansiktet mitt, og han stirret meg rett inn i øyene. 

                          - Hva er det hun ikke har fortalt meg? 
                          Jeg kjente hendene mine ble klamme, og svetten rant nedover pannen min. 
                          - Det er ikke hans sak! sa Harry og reiste seg opp fra stolen. Louis så på Harry, og jeg pustet lettet ut. "Takk Harry!" 
                          - Holder dere noe hemmelig for meg anngående Amy? 
                          Louis så sjokkert på oss. Jeg så på ham at han følte seg sviktet. 
                          - Louis! Du får spørre Amy selv hvorfor hun "egentlig" er på sykehuset.. sa Harry og nikket mot rommet. Louis bet seg i leppen. Noen tårer rant nedover kinnet. Han slet virkelig. Han hadde nådd bunnen. Han hadde mistet sitt kjæreste. Likevel prøvde vi å presse på ham og snakke med henne nok en gang. Louis så på oss deretter gikk han mot døren. Han trakk ned håndtaket. Han pustet tungt og gikk inn i rommet. 
                          - Ha deg ut, hjerteknuser! hørte jeg Amy rope, men Louis fortsatte å gå inn. Han lukket døren bak seg, og det ble stille i rommet. Vi så på hverandre. "Ville hun fortelle han om det?"
                          Amys pov. 
                          Han kom inn i rommet. Nok en gang. Jeg så han hadde grått. Ansiktet hans var knust. Han satte seg på stolen. Han tok tak i hånden min. Jeg prøvde å stritte i mot, men jeg var for svak. Han så opp på meg med alvorlige øyne. 
                          - Hvorfor er du her på sykehuset "egentlig"? sa han rolig. 
                          Jeg gulpet svakt. Hendene mine ble klamme, og jeg kjente jeg ble varm. 
                          - Eh.. startet jeg. Louis så ikke overbevist ut. Han slapp hånden min og reiste seg opp. Han gikk nærmere sengen min. 
                          - Det er på grunn av dette ikke sant? sa han og så trist på meg før han løftet dynen av meg. Jeg gispet svakt. Louis så på meg med tårer i øynene. Deretter så han ned på magen min. Den var like diger. Louis ansikt ble fylt med tårer. 
                          - Du kunne bare sagt at du har funnet deg en ny! Istedet for at jeg fant det ut på denne måten..
                          Jeg så på ham med store øyne. Louis kastet dynen på meg igjen. Han kom mot meg. Tok begge hendene mine i sine. 
                          - Jeg mente ikke å slå opp med deg, Amy. Jeg skulle bare fortelle deg at vi skulle på Tour, men jeg taklet det ikke. Jeg er så lei meg for det. Det var den verste avgjørelsen i mitt liv. Jeg hater meg selv for det, og du har all rett til å hate meg også. Jeg skjønner det. 
                          Louis så på meg mens han gråt. Stemmen hans var grøtete. Øynene var hovne av alle tårene. Han slapp hendene mine. 
                          - Jeg ville bare at du skulle vite sannheten, sa Louis og smilte forsiktig. Før han gikk ut av døren, og slang den etter seg. Jeg satt igjen med verdens dårligste samvittighet. "Hva hadde vi gjort mot hverandre?"