Chapther 8 - The paper

745 34 0

ni anis_soloey

ni anis_soloey

                                    
                                              Amys pov. 
                          Jeg kom fram fra gjemmestedet. Jeg hadde hørt at Louis hadde grått. Hvor høyt han snufset, og det han hadde sagt før han stormet ut døren. Det fikk meg til å føle meg enda verre. Forsiktig gikk jeg ned trappen. Jeg støttet meg mot gelendret, og prøvde å gå så elegant som overhode mulig. Jeg så ned i stuen. Jeg stivnet til. Sangteksten lå spredd utover. Han hadde funnet sangen! 
                          - Faen! ropte jeg ut. Jeg bøyde meg ned, og plukket opp papirene. Jeg gikk gjennom dem. Hendene mine var svette, og de skalv. Jeg stivnet til. Jeg hadde nådd enden av bunken av papir. Orginal teksten til sangen manglet. Louis hadde tatt den med seg. Svetten rant nedover pannen. Hva ville han gjøre med den?

                          Nialls pov. 
                          Jeg hørte døren brase opp. Og at den ble smelt igjen. Guttene og jeg så på hverandre med forundret blikk. Like etter kom Louis inn i rommet. Han så knust ut, og at han akkurat hadde grått. Han så på oss med tårevåte øyne. "Hadde han møtt henne?" Jeg bet meg i leppa. Jeg håpet inderlig han ikke hadde gjort det. Han kom mot oss. Blikket hans ble mer bestemt. Han famlet opp noe fra lommen, og brettet et ark ut. Han slang det på bordet foran oss. De andre guttene så rart på hverandre. Jeg lente meg over arket. Det var skrevet "Jar of hearts" med løkkeskrift. Jeg kjente jeg stivnet til. Jeg kjente igjen teksten. Det var sangen til Amy. Louis hamret arket i bordet. 
                          - Jeg vet jeg har vært en jævla idiot! skrek han gråtkvalt. 
                          - Men jeg skal få henne tilbake!
                          Vi, gutta nikket sakte av redsel. 
                          - Og DU skal hjelpe meg NIALL! sa Louis og pekte bestemt på meg. 
                          Jeg gulpet svakt. "Nå satt jeg fint i det. "