Ghost Rockers & Det Sorte Øyet

2. Brevet

Milla Pov: Jeg leste brevet høyt for de andre:
Hei, dere.
Jeg har desverre litt dårlig nytt.
Jeg har hatt det gøy med Ghost Rockers. Men ingenting varer evig. Nå drar jeg for å bli kjent med familien min i USA, jeg trenger litt tid for meg selv. Jeg vil ikke skuffe dere, men jeg bare må gjøre dette. Dere må love meg å holde Ghost Rockers gående, okay?
Jeg kommer til å savne dere så mye.
Hilsen; Alex

Han kan jo ikke bare dra! Sa Jonas. Jeg nikket enig. Dette må være en feil, Alex ville jo ikke bare forlate oss sånn. Vi har konsert i morgenen, Barlin har jo invitert Pressen. Vi kan ikke spille uten Alex! Det nekter jeg! Alle nikket enig. Barlin hadde gått for lenge siden og nå var jeg klar over en ting. Jeg synger ikke i Ghost Rockers hvis ikke Alex er med!

Senere den dagen satt jeg ute ved skaterampen og tenkte på Jonas. Han var den personen jeg crushet på, kanskje han liker meg også? Nei, han liker ikke en ungdomskriminell. Jeg kunne være tøff på utsiden men på innsiden var jeg som et glass, et glass som kunne treffe bakken og kunses i tusen biter når som helst. Hvorfor måtte Alex dra til USA? Det gir ikke mening, han sender melding når han skal noe men denne gangen...gjorde han ikke. Jeg tokk opp brevet ifra lommen og leste over det flere ganger, det virket ekte. Men plutselig fikk jeg øye på noe. Skriften var for pen, jeg reiste meg opp og løp til rektor Akselsens kontor. Rektor Akselsen? Spurte jeg andpusten. Ja? Sa hun. Kan jeg se på Alex sin notatbok? Hvorfor vil du det? Spurte Akselsen. Det er noe der han skulle gi meg noe men jeg fikk det aldri løy jeg. Ok, her sa hun og gav meg Alex sin notatbok. Jeg satte meg ute igjen og så over skriften ifra brevet og notatboken.

Kirsti Pov: Jeg satt sammen med Jimmy og Jonas i kantina. Jonas kansket på et eple og Jimmy bare satt det å stirret ut i løse luften. DERE! Ropte plutselig en stemme, det var Milla som kom løpende. Hva er det? Spurte Jonas. Det er ikke Alex som skrev det brevet, det er noen and-men jeg avbrøt henne med å slamre hendene mine hardt i bordet. Milla og guttene så på meg med store øyne. Nå må du kutte ut, Milla! Freste jeg. Alex er i USA, det var det som stod i brevet og da tror jeg på det. Nei! Innsisterte Milla, jeg tror Alex har blit kidnappet! Jeg begynte å le en hånlig latter, Kidnappet? Har du mistet det helt eller? Milla fikk et sint blikk i ansiktet. NEI! JEG HAR IKKE MISTET DET, JEG ER UROLIG FOR ALEX. JEG VET AT HAN IKKE SKRIVER SÅ PEN SKRIFT, DET VET ALLE. DET ER NOEN SOM VIL HA OSS TIL Å TRO AT ALEX ER I USA MED FAMILIEN SIN. Skrek hun og stormet ut av kantina. For en taper! Sa Lauren og fniste. Hold kjeften din De Lillo Freste Jonas og løp etter Milla. Da var det bare jeg og Jimmy igjen.

Jonas Pov: Jeg fant Milla sittene på bakken, inntil en vegg som var full av grafitti. Går det bra? Spurte jeg og satte meg ved siden av henne. Bare gå vekk! Sa hun og så en annen vei. Hør, ja jeg tror også det er noe misstenkelig med det brevet men du kan ikke bare si at Alex har blitt kidnappet uten ekte bevis sa jeg. Det et jo ekte bevis! Sa Milla og dyttet en notatbok og brevet i hendene på meg. Men dette kan jo ikke Alex ha skrevet sa ueg og rynket pannen, det var helt forskjellig skrift. Kanskje moren eller faren hans skrev det? Ja, særlig i hele min tid her på DAM har jeg aldri sett noen andre enn Alex skrive ting ned på et papir. Han skriver alt selv, ALT sa Milla og så på meg. Javell, jeg syntes det begynner å bli merkelig men jeg tror ikke har nokk bevis til å bevise at Alex virkelig er kidnappet. Da skal jeg skaffe bevis, Alex er vennen vår og han hjalp meg når jeg hadde det vanskelig sa Milla, og nå skal jeg hjelpe ham også gikk hun. Jeg sukket, når den jenta har bestemt seg for noe så kan ingenting stoppe henne.

Milla Pov: Jeg gikk ned i kjelleren og så mikrofonen, kanskje jeg skal prøve å synge noe, for å få hjelp av spøkelsene til å finne ut hvor Alex er. Jeg tokk tak i mikrofonen og så tokk spøkelsene over:
Følg ditt instinkt. Gå egen vei.
Bare du vet hva som løfter deg opp.
Følg ditt instinkt. Vær tro mot deg selv.
Stå for det som tar deg helt opp til topp, og vær sterk og trygg.
Følg ditt instinkt.

Jeg gispet og slapp mikrofonen. Det betydde at jeg måte følge mitt eget instinkt, kanskje jeg burde dra til Alex sitt hus? Kanskje det kan være noe der. Jeg tokk bagen min og gikk opp trappene til skoleområdet. Milla! Sa Morten sin stemme. Ånei, jeg hviste at Morten var forelsket i meg men jeg er forelsket i Jonas. Hva i huleste er det jeg sier, jeg liker vel ikke Jonas?....eller gjør jeg? Jorda til Milla? Spurte en stemme. Jeg ristet på hodet og så inn i Morten K sine brune øyne. Blir du med å ta en kaffe senere? Spurte han, jeg kunne se håpet i øynene hans. Morten, du er en fantastisk person og jeg liker deg.....men jeg er forelsket i noen andre og jeg har noe jeg må gjø-det er Jonas er det ikke? Spurte Morten med litt sinne og tristhet i stemmen. Hvordan hviste du? Spurte jeg med store øyne. Jeg har sett måten du ser på ham, du liker Jonas og det respekterer jeg sa han. Av en eller annen grunn kunne jeg plutselig høre en eller annen stemme som brølte: DU BLE REJECTA MAN!!! men jeg bare ignorerte det. (Hahah, det var jeg som fant på det, lol men tilbake til historien). Det betyr mye sa jeg og så på klokken, nå måtte jeg virkelig dra. Men du, Morten jeg må dra et sted nå så møtes i dansetimen? Morten nikket kort og jeg løp mot utgangen.

Når jeg kom ut begynte jeg å tenke, bussen ville ta altfor lang tid, jeg trengte noe som er mye raskere hvis jeg skal komme meg til Alex sitt hus som er på andre siden av byen. Plutselig fikk jeg øye på Michael sin sykkel og tilfeldighvis stod michael ved den. Jo, Milla hva skjer'a? Spurte han da jeg kom bort. Hei, Michael jeg trenger å låne mottorsykkelen din. Hvorfor? Spurte han. En venn av meg er i livsfare og han bor på andre siden av byen sa jeg fort. Javell, bare få det tilbake etter skolen sa han og kastet nøkkelen til meg. Du er best! Sa jeg og satte meg på motorsykkelen, startet motoren, tokk på meg hjelmen og freste avgårde mot Alex sitt hus.

Jonas Pov: Hei, Morten? Spurte jeg. Han så på meg, hvis du leter etter Milla så drod hun nettopp sa han. Hvor? Det vet jeg ikke. Jeg nikket og sprintet ut døren. Hvor kan Milla være?

Milla Pov: En svart bil stod utenfor Alex sitt hus. Det var rart, jeg så at døren var åpen. Jeg gikk inn, Hallo? Alex? Spurte jeg og gikk lengre inn i huset. Plutselig så jeg en skikkelse inne på kjøkkent. Hey! Alex! Sa jeg og løp inn på kjøkkenet men det var ikke Alex. Det var en mann. Hvem er du og hva er det du gjør i Alex sitt hus!? Spurte jeg med hard stemme og knyttet neven. Jeg er her for å hente de siste eksen med tingene til Alex sa han og så på meg. Vet du hvor de er? Vet du hvor Alex er? Nei! Sa han små surt, presset seg forbi meg og gikk ut døren. Jeg små løp etter. Mannen hadde allerede satt seg inn i den sorte varebilen og jeg hamret på galsset. HVEM ER DU? HVOR ER ALEX?! Ropte jeg. De ignorerte meg og kjørte. Drittsekker! Men før bilen fikk kjøre langt så jeg et slags merke ved bil-skiltet, jeg fikk mobiltelefonen opp av lommen og tok et bilde.

Hvor i alle dager var Alex, hvem var de og hva var det merket?!!. En ting er klart, de personen der er ikke bare flyttefolk! Kanskje det er de som har kidnappet Alex!? Alle disse tankene surret rundt i hodet mitt. Hvem var de folkene og hvor er Alex!?..........