Ghost Rockers & Det Sorte Øyet

4. Laben

Jonas Pov: Jeg våknet inne i et slags rom. Det så mer ut som en forskings lab en et rom. Hallo, Jonas Vinge sa en stemme. H-hvem d-der? Stammet jeg redd. Det skal du ikke bry deg om, du ønsker vel å komme tilbake til Milla. Hva har dere gjort med Milla!? Freste jeg sint. Dere legger ikke en hånd på henne! Slapp av, vi skal ikke gjøre noe...ennå. Jeg prøvde å røre på meg men det gikk ikke. Jeg var fastbundet til et slags bord, en UV var stukket inn i armen min som gav meg noe jeg ikke aner hva er. Bedøv ham igjen var det siste hørte før noen stakk noe i armen min og jeg begynte å føle meg søvning. Det siste jeg tenkte på var at Milla og de andre må løse gåten og alt ble svart nokk en gang.

Milla Pov: Jeg satt med Kirsti og Jimmy i kantina. Jeg hadde hvist dem meldingen, okay nå vet vi at de begge er kidnappet av det derre sorte øyet sa Jimmy. Vi skulle ha konsert idag men det må vi droppe, Barlin kom bort til oss. Hei, hvor er Jonas og Alex? Spurte han. Eh, de er syk sa jeg, det var det første jeg kunne komme på. Jaha, da får den konserten vente til imorgenen da også gikk han. Vi må finne dem Milla sa Kirsti og skulle til å ta meg på skulderen men jeg rev meg vekk. Ikke rør meg! Jeg var trist for at Jonas og Alex var blitt kidnappet og nå klarte jeg ikke å tenke klart. Milla, jeg vet du er lei deg, men hvordan ellers skal vi klare å finne dem hvis du bare er tris/sint hele tiden?
Kirsi hadde rett. Vi måtte finne Jonas og Alex, og det fort!

Alex Pov: Hvor er jeg? Hodet mitt værker. Når øynene mine åpnet seg så jeg en ting som skremte meg, det var Jonas! Han lå med lukkete øyne i hjørnet av rommet og var bevistløs. Jonas! Sa jeg og kravlet bort til ham, når jeg kom bort til ham så jeg alle kuttene i ansiktet hans. Han hadde ett blått øye og han hadde ett ganske dypt kutt på kinnet. Jonas hvisket jeg, plutselig sperret han øynene opp. Alex? Spurte han, stemmen var skrukkete og hes men jeg hørte det klart og tydelig. Ja svarte jeg. Jonas taklet meg i en klem. Jeg trodde jeg aldri skulle få se deg igjen! Sa han og klemte meg. Hvor er vi? Spurte jeg små redd. Jeg har ikke noen anelse og jeg tviler på at vi vil komme oss vekk med det første.......