I need you

16~jeg drar nå

"Hva sto det på lappen?" Spør Adrian, han virker nyskjerrig og bekymret samtidig.
"Bare en advarsel" svarer jeg og går mot trappen, jeg vil helst ikke ha noen flere spørsmål.
"Er det noe jeg burde vite?" Spør Adrian, han tar ut en flaske vann fra kjøleskapet
"Nei" svarer jeg fort
Jeg løper nesten opp trappen og legger meg i sengen.

Alene, det er et av de værste ordene som fins, men samtidlige en av de beste, det beste er vell trygghet?
Jeg vet ikke hvordan det blir framover men jeg er sikker på at det blir alt annet enn trygghet, og tenke på at broren min sin morder går løs der ute gjør meg bare mer redd,hvertfall når jeg tenker på det om kvelden.
Ikke tenk på det Rachel

Jeg går ned ned for og se om det er noe vann i kjøleskapet, det er vind ute, jeg liker ikke den lyden trærne lager når det blåser ute.

Jeg åpner kjøleskapet, og tar ut en flaskevann, jeg går mot trappen.
"Hysj" sier en stemme, jeg skvetter, jeg er ganske sikker på at jeg aldri har hørt den stemmen før.
"Hallo?" Roper jeg ut i rommet, ingen svar.
"Adrian?" Spør jeg og ser meg om.

Noe beveger seg i buskene utenfor, sikkert bare vinden, buskene begynner og rasle igjen, jeg løper opp trappen.
Rommet til Adrian står åpent, jeg løper inn der, han sitter og snakker i telefonen.

"Adrian?" Spør jeg, jeg lokker døren fort og ser ut vindruene.
"Hva er det?" Spør han forvirret, han ser bekymret på meg, som om det har klikka for meg.
"Jeg hørte noen sa hysj" sier jeg og setter meg på sengen hans.
"Jeg ringer deg tilbake senere"sier Adrian til den han snakker med.

"Forklar" sier han og legger telefonen på bordet.
"Jeg gikk ned for og hente vann, og når jeg skulle gå opp hørte jeg noen som sa hysj" sier jeg.
"Kanskje det var meg når jeg snakka i telefonen?" Spør Adrian, det ser ut som han tenker om det kan være han.
"Nei, det kom nedenfra, men alle dørene er låst" svarer jeg og vifter oppgitt med armene.

"Er du sikker på at det ikke bare er noe du forestiller deg?" Spør Adrian, det irriterer meg at han ikke tror på meg.
"Tror du meg ikke?" Spør jeg og kjenner sinnet bygger seg opp i meg

Han svarer ikke, jeg venter noen sekunder før jeg braser ut av rommet hans.

Tilbake på mitt rom sitter jeg bare og ser på en eller annen serie på Netflix, midt under filmen ringer telefonen, jeg tar den opp og ser hvem som ringer, mamma.

"Hei" sier jeg slapt
"Hei vennen, hvordan går det?" Spør mamma
"Hvorfor ringer du?" Spør jeg, hvis jeg sier at det ikke går bra begynner hun bare og bable å det gidder jeg ikke..
"På onsdag er begravelsen til Noel, flybillett er bestilt, jeg har sendt infoen på Mail" sier mamma, jeg går inn på mailen og oppdaterer den, etter noen sekunder kommer den.
"Ok, takk" svarer jeg
"Hade, sees" sier mamma og legger på.

Jeg trykker på mailen fra mamma og går inn på den, der står flybilletten, så jeg må bare skrive ut noe, det står at jeg skal dra imorgen, imorgen?
Hvorfor sa hun ikke det, jeg begynner og stresse i vei og ordne alt.. går det an?

********

jeg våkner av vekkeklokka som ringer i ett, jeg hater virkelig vekkeklokker, klokka er 09:45, jeg tar med meg telefonen med meg inn på badet, (hvem gjør ikke det?) jeg skifter til vanlige klær, sminker meg og pusser tennene.

klokka er nå 10:10, jeg går tilbake på rommet og henter kofferten og pakker det siste som skal oppi, egentlig bare toalettmappa og noen ladere som skal oppi, jeg lokker kofferten igjen og tar den med ned.

frokosten hopper jeg over, jeg har ikke hatt noe lyst på frokost de siste dagene, ikke noe som helst mat egentlig, jeg vet det ikke er lurt og ikke spise men man kan ikke alltid gjøre det som er lurt?

jeg må være på flyplassen klokka 11:00, klokka er nå 10: 25, det tar ca 30 minutter og kjøre til flyplassen, jeg har ringt taxi, den kommer sikkert snart, jeg tar på meg sko, jakke osv.. mens jeg venter.

"Adrian? jeg drar nå" roper jeg i gangen. "ok, sees" roper han tilbake fra overetasjen. jeg tar med kofferten og går ut, taxien har allerede kommet, jeg går bort til den, en dame kommer ut, hun åpner bagasjerommet og legger kofferten min inn der, jeg går og og setter meg foran.

"flyplassen" sier jeg, jeg ser bort på henne etter jeg har sakt det, hun ser litt overrasket ut på meg, sikkert ikke noe rart siden dette er et riking strøk, alle snakker sikkert kjempe fint og er kjempe høflige.

etter 30 minutter ca, med klein stillhet er vi ved flyplassen, jeg tar fram bankkortet og betaler, jeg går ut av bilen og venter på at henne skal åpne bagasjerommet, damen kommer ut av taxien og åpner bagasjerommet, hun tar ut kofferten og setter den ved siden av meg
~~~~~~~~
Takk til dere som stemmer og kommenterer<3