I need you

37~ jeg ser deg

"Dette er ikke gøy," sier Brandon. Vi sitter i helikoptret som skal ta oss til dit vi skal hoppe. Jeg trodde egentlig at vi bare skulle hoppe fra ett fjell eller noe som var lavere, men det ser ut som vi skal hoppe fra flyet.

"Ikke vær så feig," roper jeg for og overdøve alle de høye lydene i helikopteret, mennene som sitter foran oss reiser seg opp. Vi skjønner begge at vi skal hoppe nå. vi har allerede fått på oss utstyret, vi går bort til de, de setter fester oss til de før døren til helikopteret åpnes.

"Si fra når dere er klar for og hoppe," sier mennene til oss. Det går en stund med klein stillhet, selv om jeg ikke har høydeskrekk så er jeg litt redd.

"Jeg er klar" sier jeg. jeg ser bort på Brandon og en annen mann. Jeg tar blikket bort fra de og fokuserer heller på meg selv, jeg skal faktisk hoppe fra et helikopter. Selvom jeg vet at jeg er trygg med mannen ved meg, så vokser klumpen i magen. Vanligvis har jeg ikke høydeskrekk, men siden vi er så mange meter opp fra bakken føler jeg meg uvel. Herregud, dette er min idé så jeg skal søren meg gjennomføre den.

Mannen og jeg går i mot åpningen og vinden er kjempe sterk. Jo nærmere utgangen vi går, jo vanskeligere er det og puste ordentlig. Vi står helt på kanten og før jeg vet ordet av det har mannen lent seg forover så vi hopper ut av helikopteret.

Både spenning, nervøsitet og lykkerus spres i kroppen min og jeg kan ikke annet enn og glise. Utsikten er helt strålende og jeg angrer ikke et eneste sekund på valget om fallskjermhopping. Absolutt alle bekymringer og problemer forsvinner fra tankene mine, og jeg føler meg fri.

Jeg prøver og se bak meg for å se om Brandon har kommet ut av helikopteret, men det er for vanskelig. Plutselig slår mannen opp fallskjermen, og like etter er Brandon og han andre mannen ved siden av oss med fallskjermen tatt opp også. Jeg ser bort på Brandon og han virker enda roligere enn det han var før vi hoppet. Blikket hans treffer mitt og jeg smiler bort til han før jeg ser ned for og se hvor langt ned det er igjen.
*******
Så fort milkshaken jeg har bestilt blir lagt ned på bordet vårt griper jeg den og drar den til meg. Jeg tar sugerøret i munn og begynner å drikke opp den fantastiske jordbær smaken. Brandon ser lattermildt på meg mens han drikker av sin milkshake.

"Var jeg morsommere og henge med enn Adrian" spør jeg og drikker de siste slurkene som er igjen, jeg setter den tomme koppen på kanten av bordet og ser på Brandon.

"Hm, ja" sier han nesten spørrende. Jeg ser fornøyd bort på han. Kanskje jeg kan vinne dette? Og kanskje jeg slipper og være tjeneren til Adrian en hel uke.

Brandon drikker opp milkshaken og setter den tomme koppen ved siden av min.

Vi går ut fra kaffeen og bortover en vei, Telefonen min plinger 2 ganger, jeg tar den opp og åpner meldingene jeg fikk.
Skjult nummer;
"jeg ser deg" "det gjør nok broren din fra himmel å" skriver personen. Jeg snur meg til alle retninger men ser bare gamle folk, kjærestepar, unger og hunder.

Vi fortsetter og går, jeg ser hele tiden etter noe uvanlig, men ingenting fanger oppmerksomheten min. Vi går enda litt lengre når jeg ser en mann som stirrer veldig mye mot oss, jeg stopper brått opp og ser på han.
Når han får øye på at jeg ser på han forter han seg bort. Jeg snur meg tilbake.

Brandon's perspektiv;
Rachel stopper plutselig opp, jeg snur meg og ser i rettingen der hun ser.
En man står der og stirrer skikkelig på henne, mannen er ganske tynn, han ser voksen ut, blikket han gir henne er dødelig, som om han vil gjøre noe vondt mot henne.
Jeg snur meg til Rachel og ser henne stivne til litt, hun ser på han, han går fort unna stedet han sto.

"Hva foregår?" Spør Jeg. Hun ser nervøst på meg og begynner og gå.

"Ikke noe, jeg bare tenkte tilbake på når vi hoppet ut fra helikopteret." sier henne bare og fortsetter og gå.

————
Finally kommer det et nytt kapittel! Det var virkelig på tide, jeg vet ikke når neste kommer men jeg prøver og finne inpirasjon til boken.
Jeg er litt usikker på om jeg burde hatt flere mellomrom mellom avsnittene, hva syns dere?