"hvem var det?" spør mamma
"bare en av dem jeg bor med" svarer jeg, hun nikker til meg, resten av turen består av kleint stillet, det pleier det og være hver gang.
Adrians perspektiv:
"hva sa henne?" spør Brandon og ser på meg.
"jeg fikk låne ipaden hennes" svarer jeg.
"ok, hvorfor skal du det?" spør han, jeg går til kjøkkenbordet og henter ipaden.
"jeg må låne den til en oppgave, pluss at jeg ville se hva jenter spiller" sier jeg og setter meg i sofaen. jeg tar av dekselet, det er sånn deksel som dekker skjermen også
vi trykker på den knappen og ipaden lyser opp.
"oi shit, hun er mer populær enn meg" sier jeg og blar nedover varslene.
"er det slemt hvis vi sjekker meldingen hennes?" spør jeg, ett tips, aldri gi en ipad med 100 varsler til meg
"ja, men det skader vell ikke og åpne noen få" svarer Brandon og ser på ipaden.
jeg taster koden og går inn på meldingene, den første er bare moren som skrev når hun var på flyplassen. det var ingen interessante, vi sjekker hvilke apper hun har, bare sånne vanlige, facebook, snapchat, instagram osv...
"gi meg den" sier Brandon og tar ipaden, ser rundt på den, ette en stund går han inn på bildene, hun har mange bilder, vi de første bildene og blar oss ned.
"oh, se der" sier jeg og trykker på et bilde av Rachel og mange andre i kjoler, sikkert et ball eller noe.
"Norske jenter er pene" sier Brandon og ser på jentene.
"ja" svarer jeg og tar fra han ipaden, jeg går videre på bildene, hun har ingen andre interessante bilder.
Rachels perspektiv:
mamma åpner bagasjerommet og tar ut kofferten min, jeg tar den imot og tar løfter den opp trappa, jeg går inn døren, pappa kommer ut i gangen og gir meg en klem, jeg klemmer han tilbake og setter fra meg kofferten.
vi går inn i stua, 1 ting burde man vite om familien min før man går inn i dette huset, du kommer til og få 100 spørsmål, det er sånn de er, familien min liker og vite alt,1 av grunnene til at jeg er glad for at jeg flytta.
"hvordan går det på skolen?" spør pappa, hele tiden, de maser alltid om skolen.
"bra og før du spør så gjør jeg det jeg skal på skolen, lærerne er flinke å" sier jeg, han ser overrasket ut på meg, de har aldri likt helt likt holdningen min.
"når er begravelsen?" spør jeg, jeg setter meg ned i sofaen og går inn på telefonen, jeg er fortsatt redd og ganske sikker på at Adrian gikk inn på meldingene mine, haha.
"om 3 dager, onsdag" svarer pappa.
"hver gang Noel kom hjem sent, og de gangene politiet kjørte han hjem, hvorfor, hva hadde han gjort" spør jeg og ser nysgjerrig på pappa, mamma kommer inn og setter seg.
"han pleide og være full, det hendte at han og vennene hans rå kjørte gjennom gatene" svarer pappa, jeg nikker og tar opp telefonen, jeg sender melding til Malin, hun var en av bestevennene mine i Norge.
"hei Malin, jeg er tilbake noen dager, kan jeg komme til deg idag?" skriver jeg"
"Rachel, seriøst? bare kom" svarer henne
"jeg kommer om 10 minutter" svarer jeg henne, jeg legger telefonen tilbake i lommen.
"jeg drar til Malin" sier jeg til mamma og pappa, de nikker. jeg går ut i gangen og tar på meg jakke og sko, Malin bor bare 6-7 minutter unna.
nå når jeg er tilbake i Norge, går rundt i gatene, er det som jeg ikke hører hjemme her mer, jeg er bare på besøk, alt føles så ukjent, alt er forandret.
jeg går rundt et hjørne og ser huset til Malin, det huset er sinnsykt fint, jeg går opp innkjørselen og går mot døren, foreldrene til Malin er aldri hjemme, de jobber alltid sent, jeg pleier bare og gå inn døren.
"Hei, Malin" roper jeg, jeg tar av meg sko og jakke, Malin kommer ned i gangen, hun kommer løpende mot meg og klemmer meg.
"jeg har savnet deg" sier jeg og klemmer henne tilbake.
"jeg har savnet deg å" sier hun, vi går opp til rommet hennes, hun har ikke forandret noe der siden jeg dro.
"hvordan er det og bo der? er det mange kjekke gutter?" spør Malin og ser nysgjerrig på meg.
"de er rike, de fleste er ganske selvgode, stort ego, men de er veldig kjekke, kjekkere enn Norske gutter" svarer jeg, jeg vet at hun er misunnelig på meg, Malin elsker gutter.
"hvorfor er du tilbake? har dere ferie?" spør hun
"har du ikke hørt det?" spør jeg, jeg vil egentlig ikke snakke om Noel, jeg blir bare deprimert av og tenke på han.
"nei, har det skjedd noe?" spør Malin og ser bekymra ut.
"Noel er død" svarer jeg, jeg kjenner tårene presse på men jeg liker ikke og vise svakhet så jeg blunker det bare bort.
"seriøst? hvordan?" spør henne
"han drev med narkotika, skylte noen penger eller noe" svarer jeg
" så du blir bare noen dager da?" spør henne litt skuffa, jeg nikkker.
"jeg drar på onsdag kveld, foreldrene mine vil at jeg har minst mulig fravær" svarer jeg, jeg kommer nok sikkert ikke til og gå på skolen de første dagene uansett.
"har dem ikke sluttet med det?" spør Malin og ler litt.
"de slutter ikke og mase og kreve før jeg jobber i familiebedriften" svarer jeg, foreldrene mine drivet et advokatfirma, de sendte meg bare på den skolen for at den garantert var best, dem tenker bare på at jeg skal jobbe i advokatfirmaet.
"aha, skjønner" svarer malin og ler
~~~~~~~~~~
Jeg hadde tenkt og legge ut et kapittel i går men jeg hadde ikke tid, Sorry.
Men her er det<3
Takk til alle som stemmer og kommenterer, fortsett med det:)
ESTÁS LEYENDO
I need you
RomanceRachel Zane flytter med sin Bror Noel Zane til utlandet midt i skole året for og fullføre videregående, det tar ikke lang tid før hele livet til Rachel snus på hodet. Noel driver med narkotika, hvordan blir det når Rachel må betale for feilene til N...
