19~vi snakkes senere

663 29 0
                                    

det er mandag idag, klokka er 07.00, jeg klarer ikke og sove lengere, jeg finner klær i kofferten og tar dem på, jeg kan like gjerne gå ned og se om de andre er våkene.

jeg går igjennom den samme gangen, som jeg har gjort hver dag helt siden jeg kan huske, men det er noe helt annet, det er som om rommet til Noel, det er som om det er noe der som venter på og bli funnet, nei....., jeg må slutte med dette tullet, det er ingenting i det rommet... jeg rister av meg tanken og går ned.

"er du våken?" spør pappa når jeg kommer ned, hva ser det ut som?

"ja, jeg klarte ikke å sove lengre" svarer jeg, han står og dekker på bodet.

"det er mat nå" svarer han og setter på brødet på bordet, mat frister minst nå, jeg setter meg ned og later som.

"hvor er mamma?" spør jeg, pappa setter seg og heller melk i glasset sitt.

"hun måtte ordne noen greier" svarer pappa, han ser litt ukomfortabel ut, det er noe de ikke forteller meg, som alltid.

"ok, si i fra når dere har tenkt og slutte og lyve til meg" sier jeg skuffa, jeg er sikker på at det er noe med Noel de ikke forteller meg, jeg har like mye med det som dem har.

"vi lyver ikke" svarer pappa.

"neivel" sier jeg og smiler det falske smilet mitt.

"vi må dra til byen etterpå og ordne noe til begravelsen, mamma møter oss i byen" sier pappa for og bytte tema.

"ok, jeg går og ordner meg" sier jeg å reiser meg fra stolen.

" skal du ikke spise noe?" spør pappa, det var vell ikke sånn han forventet at frokosten skulle bli.

"jeg er ikke sulten" svarer jeg bare og går opp, jeg går opp på rommet mitt og finner fram sminken min, er det 1 ting jeg ikke klarer meg uten så er det sminke, ikke fordi jeg ikke kan gå uten sminke, men fordi jeg elsker sminke.

jeg tar på sminken og går ned, pappa har ryddet bordet, han har begynt og ta på seg jakke og sko,jeg gjør det samme og går ut.

det er bare 5 minutter ca til byen, turen består av en klein stillhet. pappa kjører inn i et parkeringshus, det er ikke så mange biler her, vi kjører til toppen, for der er det gratis parkering, haha. pappa finner en ledig parkering.

vi skal kjøpe litt mat, og noen greier til begravelsen, vi går først på matbutikken, jeg henter en vogn og gir den til pappa, når jeg bodde i her i Norge pleide jeg og noen venner og gå inn på denne butikken hver dag etter skolen, vi kjøpte alltid muffens og sjokolademelk, hver eneste gang, hehe.

pappa har skrevet en handle lapp så nå går han rundt om i butikken som en eller annen høne som leter etter mat, jeg benytter anledningen til og gå rundt på senteret og tømme lommeboka.

jeg går først inn på H&M, hver gang jeg er inne på en butikk pleier jeg alltid og gå til tilbudene først, jeg går lengst inn i butikken, der har de tilbud på sminke og klær, jeg går først til sminken og ser.

jeg finner en foundation, highligther og noen øyneskyggekoster,jeg tar det med meg og går bort til der salget på klær er. jeg setter fra meg sminken på en av hyllene og blar igjennom klærne. jeg ender opp med sminken og en grønn bomber jakke, jeg går mot kassen og betaler jeg går ut av butikken og tilbake mot matbutikken.

"er du tilbake?" spør Marcus som står foran meg, Marcus er en av de jeg var med hele tiden når jeg bodde i Norge

"bare noen dager" svarer jeg, jeg har ikke snakket med Marcus siden jeg dro.

"åh?" spør han, han har tydeligvis heller ikke hørt om broren min, hvor mange ganger må jeg fortelle om det??

"broren min er død, så jeg er her bare til begravelsen er ferdig" svarer jeg, jeg prøver og egentlig og unngå og snakke om det, men det er ikke så lett når jeg må forklare det hele tiden.

"hvordan døde han?" spør Marcus.

"han ble drept av en eller annen som han skylte penger til"svarer jeg

"hvordan går det med deg?" spør han

"bedre nå" svarer jeg og smiler

"jeg må gå nå, men vi snakkes senere" sier Marcus, jeg nikker og smiler til han.

~~~~~~~~~~~~~~~~~

kort kapittel og dårlig, men jeg kan ikke alltid skrive bra kapitler, det kommer noen lange kapittelet snart.
Takk til alle som stemmer og kommenterer og leser, det betyr sinnsykt mye for meg, tusen takk<3  dere er best<3

I need youOnde histórias criam vida. Descubra agora