Bittet (Norwegian)

8. Bittet av Anneli96

"Fortell meg hvordan du føler deg?" Ba Logan. Han satt i kjøkken stolen, og det ikke akkurat behagelig ut.

"Akkurat nå?" Han så på meg og nikket. "Nå føler jeg meg veldig kvalm igjen, men jeg tror ikke jeg skal spy." Svarte jeg han.

"Mike, har du på deg noe verdifult?" spurte han plutselig, rett ut i luften.

"Ja, hvordan det...?" Spurte Mike og stirret først uforstående på Logan, og så smilte han latter fult mot meg.

"Hva?" Spurte jeg, men de bare ignorerte meg.

"Pass godt på di tingene, Mike. Skoene, og buksene dine... Nei vent.... HELE deg kan egentlig være i fare." Han undertrykket en latter.

"Hva?!" Spurte jeg oppgitt, for andre gang. Madelen så surt på Logan, før hun snudde seg mot meg med beklagelse i blikket.

"Han mener at Mike er i fare sonen, for å bli spydd ned." Jeg merket at det begynnte og brenne i kinnene. Jeg ble litt såret, sur og veldig flau, men jeg tok meg i det. Han snakket om vår lille 'uheldige' episode på kjøkkene, med skoene hans.

"Akkurat det, var faktisk med vilje." Sa jeg og smilte til Logan, for å ta igjen. "Jeg er glad designer skoene dine ble 'våte'. " Han bare smilte, men øynene hans sa at det kom til å bli en om kamp en gang. Madelen begynte plutselig og le. Det var en deilig latter, ubeskrivelig. Hun lo, faktisk. Hun så fra meg, til Logan også til meg igjen, og kom med et latter utbrudd.

Mike så også ut til å like det at jeg tok igjen. Han lo også, og det virket som om han var på mitt lag.

Jeg lente meg smilende tilbake i sjeselongen.

Noe var plutselig helt forferdelig galt! Jeg fikk ikke puste ordentlig. Rommet ble utydelig, og det prikket forran øynene mine.

"Logan hva skjer med meg!?" Spurte jeg panisk. Stemmen min ble sakte mer og mer borte og jeg tok meg til halsen. Jeg fikk ikke puste!

"Aggie!" Smerten i stemmen til Logan var like under overflaten. Alt ble svart.

"Logan hun blir borte fra oss! GJØR NOE!" Jeg hørte Madelen sin stemme, hun hadde også blitt panisk. Som meg.

Hjertet mitt økte rytme, også... var det så vidt det slo.

"Logan bruk hodet!" Blodet ditt kan redde henne!" Jeg greide ikke følge med i samtalen lenger. Jeg hørte bare de første ordene også forsvant all lyd. Nå dør jeg, på ordentlig! Jeg lå lenge i mørket.

Plutselig stoppet hjertet mitt.

****************************

LOGAN*

Tiden stoppet. Jeg sto bare der og så på at Aggie døde. Alt livet som ble sugd ut av henne. Det siste hjerte slaget.

Jeg fikk panik. Hun skulle ikke dø. Jeg hadde reddet henne da hun hoppet, og jeg skal ikke la henne dø!

Jeg lente meg over henne og sjekket pulsen hennes. Den dunket ikke lenger. Nå måtte jeg gjøre noe!

"Logan gjør det nå! " Stemmen til Madelen var full av panik. Mike så ut til å ha hentet en kald klut og la den på pannen hennes.

Så kom smerten i munnen og jeg viste at hoggtennene mine hadde vokst. Jeg slikket halsen til Aggie også bet jeg igjennom huden. Huden sviktet under makten min og blodet strømmet inn i munnen min. Varmt, søtt, og deilig. Jeg sugde hardt til blodet ikke strømmet lenger. Så stoppet jeg og Mike tørket halsen hennes.

Hun var utrolig blek nå. Jeg bet meg selv i hånd leddet og la det over munnen til Aggie.

"Drikk" sa jeg stille. Selvfølgelig ingen respons.

Jeg tok ermet på den andre armen og tørket meg rundt munnen. såret på hånd leddet hadde begynt og gro, så jeg tok det opp til munnen igjen og bet på nytt.

"Lev...Lev" sa Madelen ved siden av meg, mens hun strøk Aggie på benet. Jeg tenkte det samme, men sa det ikke høyt.

*********************

Etter en time med å gjenta prosessen, merket jeg at det var greit og flytte henne. Jeg bærte henne opp fra sjeselongen og gikk mot trappene, da Madelen spurte "Skal du ha en kopp?" Jeg snudde meg og merket lukten av blodet.

Jeg bare nikket og gikk opp til det rommet som Aggie først hadde fått til-delt.

***********************