Bittet (Norwegian)

19. Bittet av Anneli96

AGGIE

Jeg tror ærlig talt, at jeg aldri, noen gang, kom til å vende meg til blod tørsten.

Jeg kunnne vedde på at øynene mine lyste av tørst. Jeg slikket meg på leppene.

Halsen min snørte seg sammen, og flammene blusset opp. Alt jeg brydde meg om nå, var blodet i posen på gulvet. Det at jeg var sur, det kunne jeg tenke på etter på.

Øynene til Logan søkte mine. Jeg kunne kjenne det, men jeg kunne ikke slite øynene mine fra posen.

"Aggresjon." Begynte Logan, ordet ble hengende i luften. Jeg skjønte ikke hva han mente.

"Aggresjon gjøre det værre."

Han snakket om tørsten. Det måtte det være.

Jeg prøvde igjen å slite øynene mine fra blod posen, og denne gangen virket det. Øynene hans var rolige og forstående.

"Virkelig? Gjør det?" spurte jeg oppriktig nyskjerrig. Det ga egentlig mening men.. Jeg måtte spørre.

*Ja.* tenkte han mot meg, og slapp ikke øynene mine med blikket.

Jeg så ned på posen igjen. Den røde glinsende væskern, skinte mot meg. Jeg reiste meg grassiøst, gikk mot posen og åpnet den fort. Jeg gulpet det i meg, smaken rakk ikke å nærme seg tungen min. To liter gikk rett ned.

Logan så på meg med et berhersket uttrykk. Gjorde ikke dette noe med ham? Hvordan var egentlig tørsten hans nå?

Jeg merket energien med engang. Jeg stod kraftigere liksom. Energisk sett. Alt ble så mye bedre, men gjorde det egentlig det?

Nå? Uheldig vis ikke.

Han hadde slettet minnet mitt, og laget et nytt. Hvordan? Hvordan hadde han visst om vennene mine?

Det var bare en logisk forklaring.

"Har du spionert på meg!?" buste jeg ut, men jeg snudde meg ikke. Jeg ville ikke.

"Ja." Svarte han bare, ikke noe mer.

Jeg hørte at noe flyttet på seg og måtte snu meg nyskjerrig.

Han hadde snudd seg mot vinduet, og hadde nå ryggen mot meg. Utsikten var fin, men det var ikke akkurat derfor han snudde seg. Han prøvde å unngå spørsmålet, for ikke å snakke om svaret.

jeg gikk rundt sengen og stoppet forran vinduet. Oppmerksomheten hans lå fortsatt ikke helt på meg, men det kunne vel ikke vært noe bedre akkurat nå.

"Hva mener du med 'ja'?" Sa jeg surt, men viste ikke om jeg egentlig ville vite det.

Han rykket ikke en mine.

"Ja, Agatha, jeg har holdt et øye med deg." Han så på meg, men viste ingen følelser.

Jeg prøvde å legge to og to i hodet mitt.

På skolen? Hjemme? Hos venner?

Hadde han vært hos mormor og morfar i jule tiden i fjor?

Logan så på meg med et tankefullt blikk.

"Teknisk sett.." Begynte han og jeg gikk litt bakover for å lene meg mot vinduskarmen. "Teknisk sett, har jeg ikke vært hos mormoren din og morfaren din. jeg har fulgt med rundt i omgivelsene. Jeg har snakket med Ethan."

Han trakk på skuldrene.

Jeg så surt på han. Det var et Du-er-ikke-tilgitt-blikk.

Det var fortsatt et spørsmål som måtte stilles.