-LOGAN-
Jeg får ikke engang sakt noe, før hun kaster seg over meg, og klemmer meg lenge. Jeg holdt kjærlig rundt henne, og ga henne det hun trengte. Etter en stund, stivnet hun og slapp meg brått.
«Unnskyld.» Sa Aggie stille, «Jeg trengte bare en klem. Det har allerede vært en lang dag.» Jeg nikket, jeg hadde ikke noe imot det, jeg nøt det. Det var det jeg hadde savnet.
«Hard dag?» Spurte jeg og latet som ingenting. Jeg ville ikke dumpe dette på henne nå. Jeg kunne se at hun hadde det vondt. Hun nikket og satt seg ned igjen på benken.
«Ex-en min ... Jeg tror kanskje jeg har mistet en venn i dag ...» Hun stoppet.
Glem det, tenkte hun mot meg. Jeg ga henne et bekymret blikk og satt meg ned ved siden av henne.
«Hva skjedde? Fortell meg.» Sa jeg mykt og ventet tålmodig.
Hun så lenge på meg, og jeg kunne se at hun vurderte om det var noe hun ville fortelle, eller ikke. Jeg hadde ikke hastverk så det gjorde ikke meg noe. Hun pustet tungt ut og vendte blikket mot meg.
«Han vil at jeg skal ta han tilbake, eller, ja, at vi skal bli sammen igjen.» Sa hun og så alvorlig på meg. Ex-en hennes ja. Kathrine hadde snakket om han til Ethan. Jeg likte ikke tanken engang.
Jeg la hånden mykt på kinnet hennes og holdt blikket hennes. Hun så på meg med store øyne.
Er du glad i han? Spurte jeg i tankene.
Ja, svarte hun. Løpet var kjørt, jeg hadde ikke en sjanse. Jeg slapp kinnet hennes lett og la albuene på beina mine, mens jeg lente meg fremover.
Da burde du følge hjertet ditt.
Ja. Tenkte hun. For en gangs skyld, burde jeg gjøre det.
Hun smilte og øynene hennes brant mot meg. Plutselig var hun nære. Veldig nære. Tankene mine gikk til det hun hadde sakt, og akkurat da kysset hun meg.
Kysset var deilig, leppene mine møtte hennes og alt ga mening. Det var så lenge siden jeg hadde følt noe så befriende. Jeg kysset henne tilbake, jeg var som slukt i følelsene mine. Alle sanser eksploderte, det eneste jeg tenkte på var de myke leppene hennes mot mine. Henne.
Du er fantastisk, tenkte jeg mot henne, beruset i lukten av henne. Hun brøt kysset og lente seg mot meg. Lenge, hadde jeg hatt lyst til dette.
«Takk, det samme.» Sa hun og smilte det nydelige smilet sitt. Selv bare på en dag, savnet jeg det smilet. Det var som rus. Samme hvor lite jeg hadde lyst til å ødelegge dette øyeblikket, var jeg helt nødt.
«Har du snakket med han om det?» Spurte jeg og tok hånden hennes støttende. Hun så nøye på fingrene våre, brettet i hverandre, før hun løftet blikket.
«Ja, jeg har fortalt han at jeg er glad i han.» Hun merket at jeg holdt pusten og smilte betryggende til meg. «Men ikke på den måten. Det ble ikke så populært.» Jeg pustet litt lettet ut. Hun hvilte blikket på meg mens hun lo.
«Aggie!» Jeg snudde meg raskt. Ropet hadde kommet fra inngangen til skolen. Det var Kathrine som ropte. «Neste time begynner snart!»
«Kommer!» Ropte Aggie tilbake og smilte til henne. Kathrine smilte tilbake og vinket til meg, før hun gikk inn igjen. Da jeg snudde meg tilbake, sto plutselig Aggie foran meg. Hun satt seg grasiøst ned på lårene mine og la armene rundt halsen min, så hun kunne komme nærmere. Jeg la armene kjærlig rundt henne.
«Skolen kaller på meg.» Sa hun stille mens hun smilte til meg.
«Jeg vet ..» Svarte jeg, litt skuffet.
ВЫ ЧИТАЕТЕ
Bittet (Norwegian)
МистикаDa Agatha (17) prøver å ta livet sitt, ved å hoppe utfor et stup, kommer Logan til unnsetning, selv om hun absolutt ikke ville bli reddet. Foreldrene og lillebroren hennes døde for 1 år siden i en traffikk ulykke. Det var den dagen Aggie var hjemme...
