Bittet (Norwegian)

9. Bittet av Anneli96

LOGAN

Nå var det bare å vente.

Det kunne ta dager, uker, måneder, til Aggie våknet igjen.

Forvandlingen var enkel, men om hun våknet igjen..... det er usikkert. Nå kunne jeg i hvert fall slappe av. 

Jeg gikk ned trappen. Rommet lå i mørket, det eneste lyset, var det som var i stuen. Det skinte ut i midtgangen. Jeg gikk inn i stuen og så Madelen og Mike midt i en samtale. De satt med et bord i mellom, så begge lente seg fremmover.  Jeg satt meg ned ved siden av Mike og tok tak i koppen som var gjordt ferdig til meg, på bordet.

Akuratt da jeg skulle ta en slurk, ringte mobilen til Mike.

"Hei, darling."sa han med humor i stemmen."Jeg er hos en gammel venn..... Nei.. ikke en gammel en, bare en jeg ikke har sett på lenge......"Han nikket og fortsatte. "Ja jeg skal nok hit i morgen også.......Mm.... vent litt..." Han holdt for microfonen på telefonen og så på meg. 

"Annelina, lurer på om du ville vært så snill og ha oss som overnattings gjester i morgen?.." Jeg ble sittende og tenke meg om. Annelina er kjæresten til Mike, og..."Skulle du ha med noen andre også?" spurte jeg.

"Nei, det er snakk om bare hun og meg." Han smilte. 

Jeg skulle akuratt til å åpne munnen for å si ja, da Madelen kom meg i forveien.

"Selvfølgelig kan dere det! Jeg skal lage mat og drar for å kjøpe inn godteri og poppcorn, så kan vi se på film i morgen." Madelen klappet i hendene og Mike la mobilen tilbake til øret sitt.

"Ja, vi kan vist det...... Du får snakke med Geir du da.... Ja han vet hvor jeg er........ Vi snakkes om litt. Glad i deg! " Rørende ikke sant, tenkte jeg mot Madelen. Hun nikket.

Han la på og så på meg, spørrende. 

"Jeg må nok opp og sjekke Aggie." Jeg reiste meg, og det samme gjorde Mike.

"Jeg får vel komme meg hjem.. eller tilbake til skolen jeg da." Han gikk bort til Madelen og ga henne en hade klem før han gikk ut sammen med meg til midtgangen. Han åpnet døren og snudde seg mot meg. "Vel, snakkes i morgen da.... Men når burde vi komme med sakene?" spurte han. *Når burde vi liksom komme i morgen* fortsatte han i tankene.

"Rundt 18.00!" ropte Madelen inne fra stuen. Jeg snudde meg og lo litt.

"Ja, akuratt.. nei, men da snakkes vi." sa Mike og forsvant ut døren. Jeg lukket den igjen, så på klokken og la merke til at den var blitt 21.

*Jeg er oppe vis du trenger noe* sa jeg i tankene, mot Madelen.

Hun svarte ikke, og det neste jeg hører er TVen som blir slott på. Jeg ristet på hodet mens jeg gikk opp trappen, og smilte til meg selv. Hun er noe for seg selv.

Jeg åpnet døren til rommet til Aggie og satt meg i stolen nærmest sengen. Hun lå fremdeles helt urørlig. Jeg har aldri sett henne så blek noen gang. Jeg strøk henne over kinnet. Det var kaldt, akuratt som kroppen til et lik. Nei, ikke tenk slik. 

Jeg reiste meg og dro av meg t-skjorten, på vei ut til badet for å ta en kald dusj. Kaldt vann hjalp alltid.

************************

Jeg tok feil, kaldt vann hjalp ikke alltid. Ikke i dag. Jeg sto forran skapet mitt, på mitt rom. Skapet mitt var fyllt til randen, på grunn av en vis søster, som mente at jeg kunne aldri få nok av klær. Jeg skiftet til en t-skjorte og en shorts. Det kom til å bli en varm dag i morgen. 

*Kanskje du burde legge deg nå, Madde?* Sa jeg i tankene. Jeg hørte enda lyden av TVen. 

*Legg deg selv, Logan. Jeg ser på Vampire Diaries.* Svarte hun. Jeg kunne se for meg at hun smilte når hun sa det. Jeg bare lo.

Jeg gikk inn på rommet til Aggie igjen. Hun hadde ikke rørt seg, jeg kunne ønske hun bare sov. Nå var det bare å håpe at hun våknet i løpet av di neste dagene. Jeg gikk bort til sengen, og la meg ved siden av henne. Akuratt nå brydde jeg meg ikke om hun var kald, jeg ville bare holde rundt henne. 

Uten flere tanker, sovnet jeg med Aggies liv løse kropp i armene.

**********************************