Bittet (Norwegian)

20. Bittet av Anneli96

LOGAN

Det banket bestemt på døren. Lyden var stille, men irriterende til å være så tidlig på morgenen.

Jeg sukket. Øynene mine var lukket, men jeg viste allerede hva det var.

Madelen.

Døren ble åpnet og jeg åpnet øynene sakte.

Det første jeg så var baggene til Aggie, de lå ved siden av meg i sengen, ferdig pakket. Madelen sto i døren og hadde en hel bunke med klær i armene. Sikkert fra garderoben nede.

Jeg bunket og de snudde seg mot meg.

"Hei." Sa jeg søvnig og strakk armene mine over hodet.

"God morgen." Sa madelen med et smil, og aggie sa hei.

"Hvor mye er klokken?" Spurte jeg og gispet.

Madelen smilte og Aggie kom mot meg med tankefullt uttrykk i ansiktet.

"Klokka er kvart på ti." Svarte Aggie og satt seg i sengen med ansiktet vendt mot meg.

"Okei.." Settningen ble hengende i luften. Etter en stund med stillhet, ikke en pinlig stillhet men det kunne ikke forbli stille, åpnet jeg munnen igjen.

"Hva skjer da?" Jeg hadde en viss peiling på hva svaret ble, men jeg måtte spørre.

"Jeg pakker, for å dra."

Det føltes som om verden stoppet, helt til madelen åpnet munnen.

AGGIE**

"Og jeg skal kjøre!" Sa hun oppriktig og viftet med et par bilnøkkler hengende fra fingrene.

Jeg snudde meg mot Logan igjen. Han hadde rynkede øyebryn. Han så både tenkende ut og kanskje litt skuffet, men like fort som jeg så det, ble det borte.

"Du vill tilbake til folkene dine. Jeg forstår det."

Han dro av seg teppet, reiste seg sakte fra sengen og kom rundt sengen mot meg. Jeg reiste meg jeg også, og merket at Madelen fulgte nøye med. Nyskjerrig.

Nå sto bare Logan og jeg noen centimeter fra hverandre. Han så på meg, som om han prøvde og bestemme seg for noe. Også, klemte han meg. Kjærlig.

Varmen hans var rundt meg som en røyk sky.

Lukten hans var berusende og jeg nøt hvert sekund. Med pusten hans i øret og armene hans rundt meg viste jeg at jeg kom til å savne han.

For ikke å glemme Madelen og Ethan. Samme hvor kort tid det har vært.

jeg hadde blitt glad i dem.

*Kom på besøk igjen.* Tenkte logan mot meg.

*Det blir ikke lenge til* fortsatte han.

Vanligvis ville det passet bedre og sakt, ikke la det bli lenge til, men kanskje Ethan... nei. tilfeldig, ikke sant?

Jeg klemte han tilbake, slapp taket i han sakte og gikk mot Madelen.

"Klar til å dra?" Spurte hun og la hånden bak ryggen min.

Jeg snudde meg en siste gang, og fikk se en smilende Logan. Jeg smilte tilbake og gikk ut av armen til madelen, for å hendte baggene.

"Jeg tar dem." Sa Logan fort, smilet ble bredere og han la begge hendene på baggene mine.

"Ok. Takk." svarte jeg overrasket.

Jeg fulgte med da han løftet dem over gulvet og begynte å gå, men stoppet rett bak meg.