LOGAN
"Broren min kan se i fremsiden.." begynte jeg og så henne rett inn i øynene.
"Er du sikker på at du vil vite alt?" spurte jeg usikker.
"Hvor mye tåler du egentlig?"
Hun lukket øynene i noen sekunder og sa: "Bare fortell meg det."
Det tok noen minutter også fortsatte hun.
"Jeg må vite det."
Jeg så ned på hendene våre, og begynte på nytt.
"Ok, så broren min..."
******************
Jeg fikk ikke sakt mer.
Det banket på døren.
"Dere er på kledde der inne, ikke sant?" Det var en velkjent stemme. Ethan.
"Når man snakker om solen..." sa jeg mot Aggie. Jeg slapp hendene hennes, reiste meg opp fra sengen og gikk mot døren for å åpne den for broren min.
"Ja, Ethan. Vi er på kledde." Jeg sukket og åpnet døren.
Jeg hadde ikke sett han på 3 år. De sølvfargede øynene hans smilte til meg, og det brun- svarte håret hans var rufsete som alltid. Det så ut til at han hadde trent litt også.
For noen år siden konkurerte vi om hvem som greide mest i styrke trening. Jeg hadde vunnet den gangen, eller de gangene, men nå....Han så ut til å være nesten like muskuløs som pappa. (Jeg hadde fortsatt større muskler enn de begge.)
Jeg ga han en broderlig klem. Og holdt litt hardere, bare får og vise styrken min.
"Det var lenge siden." sa jeg og slapp han sakte.
******************
AGGIE
"Hvor lenge er det egentlig?" spurte den nesten-identiske logan.
"3 år..... og 2 dager." svarte Logan og smilte.
"Å, så søtt. Du holder tellingen og greier." Sa den identiske humoristisk og smilte tilbake til Logan. De smilte til hverandre. Det var ikke mye som skilte dem fra hverandre. Den identiske, Ethan, hadde litt mindre kroppsbygning enn Logan, men hårfargen var det eneste- som var synlig fort, som skilte dem. Logan hadde mer svart, og Ethan hadde brunt...litt som Madelen. Ellers var de veldig like.
Jeg satt bare der og var fasinert av at de var så like. Brødre.
Ethan snudde seg og så på meg, plutselig var han forran meg. Han hadde et smilende uttrykk i ansiktet. Jeg skvatt litt, satt meg bedre til rette før jeg så opp på han.
"Ikke skrem henne da.." sa Logan. Jeg så forbi Ethan og så at Logan smilte før han blunket til meg. Jeg små lo og vendte blikket tilbake til Ethan. Smilet hans ble bredere.
"Selvfølgelig ikke, Broder. Man må ikke skremme det lille søte vesenet." Smilet hans var selv sikkert og...hele greia var egentlig bare kjempe morsom. Øynene hans sa at han bare tullet. Noe sa meg at jeg kom til å like han.
Logan kom bort til oss og satt seg ned ved siden av meg på sengen.
"Den du kaller ' et søt litte vesen', har et navn." sa jeg og smilte til han.
"Agatha." Sa han fløyels mykt. "Hyggelig." fortsatte han, tok tak i hånden min og kysset den mykt. Gammle tradisjoner.
"Hyggelig å møte deg også." svarte jeg og fikk hånden min tilbake.
*Jeg ser du har fått et godt øye til broren min.* Tanken fra Ethan, kom som vinden, og inn i hodet mitt. Hvordan viste han...? Jeg trakk pusten sjokkert. Broren min kan se fremtiden, hadde Logan sakt. Hva hadde han sett?
*Jasså, har jeg gått glipp av noe?* spurte jeg på samme måte, spøkefult.
*Ja det har du. Det har du vist. Men det har ikke jeg.* Jeg var forskrekket.
"Ok, da..." Begynte Logan. "Kunne vi kanskje snakkes i morgen da, Ethan? Så.."
"Jeg forstyrret vel ikke noe, i stad?" spurte Ethan, uskyldig. Han viste at vi var midt i noe.
"Jo, faktisk." sa jeg og smilte til han.
"Nei, men så bra da. Jeg ville jo nødig forstyrre noe." sa han, sukket og latet som ingenting.
Hvorfor late som om vi ikke var midt i noe?
"Ethan, du kan låne et av gjeste rommene og så snakkes vi i morgen. Madelen viser deg." Sa Logan og plutselig dukket Madelen opp. Jeg kom aldri til å vende meg til det der.
hun sto i døren og smilte til meg, som om hun hilset. Og så kom hun inn og tok tak i hånden til Ethan og klemte-fulgte han ut.
"Snakkes i morgen." sa Logan og vinket til broren sin.
"God natt." Sa jeg og så på at døren ble lukket, og det var bare Logan og meg i rommet.
*********************
------------------------
*********************
YOU ARE READING
Bittet (Norwegian)
ParanormalDa Agatha (17) prøver å ta livet sitt, ved å hoppe utfor et stup, kommer Logan til unnsetning, selv om hun absolutt ikke ville bli reddet. Foreldrene og lillebroren hennes døde for 1 år siden i en traffikk ulykke. Det var den dagen Aggie var hjemme...
