-AGGIE-
Jeg gikk først et skritt fram over og pekte inn under trappen.
Der er doen.. Jeg tror ikke du trenger en ordentlig omvisning der inne. Tenkte jeg og lo litt.
Han smilte til meg før vi fortsatte inn i stuen.
«Flatskjerm. Sofa, sofa, stol. Bord.» Fortsatte jeg mens jeg fulgte han inn i rommet. «Med andre ord, stue.» Sa jeg og gliste mot han.
«Takk for at du forteller meg dette, Aggie. Jeg tror aldri jeg hadde funnet ut av det selv.» Ertet han, mens han bøyde seg litt ned, nærmere meg.
«Og siden jeg ikke har peiling på hva som er hva..» Sa han og løftet øyebrynet lett opp og ned før han fortsatte. «-så tror jeg du blir nødt til å holde på sånn som dette her, og informere meg i hele dag. "The devil is in the detail" er det ikke det de pleier å si?»
Han dro meg inntil seg og kysset meg på munnen. Jeg følte meg så trygg med han i nærheten. Følelsene var så intense, det eneste som betydde noe var nå.
Jeg vet at detaljene er viktige.. Tenkte jeg og smilte opp til han, da jeg slapp han.
Veldig viktige. Tenkte han, mens øynene hans lyste mot meg. De nærmest glødet sølv.
«Gløder øynene dine ofte på den måten? Jeg synes det skjer ganske ofte nå.» sa jeg mens øynene hans slukte oppmerksomheten min.
«Ja, det skjer visst mye i nærheten av deg. Synd at du ikke ser øynene dine.» sa han mens han la hendene på hver sin sine av ansiktet mitt, mens han studerte meg nærmere. «Har du et speil? Du burde se ..»
Før han fikk sagt ferdig hadde jeg dratt han med meg inn på badet. Jeg ble stående som forsteinet da jeg stirret på meg selv i speilet. Øynene mine lyste sølv akkurat som Logan sine, men det var noe nytt med mine. Nesten litt som en sjø av glitrende rødt vann. De var uvirkelige.
«Vi ser helt romvesen ut her jo!» Sa jeg og sperret opp øynene.
«Ja, men..» Sa han mens han lo litt av meg. «De er litt kule også da.»
Han klappet meg lekent på armen, med et lekent smil om munnen. Jeg himlet tilgjort med øynene, før jeg smilte og tok tak i hånden hans mens jeg dro han ut til spisestuen.
-LOGAN-
Vi sto i spisestuen og så inn på kjøkkenet. Det var faktisk et stort hus til bare to personer. Alt var luftig. De som har ordnet det har peiling på det med plass og luft i et rom. Veldig åpent, strøkent og gjennomtenkt.
«Har Tanya designet selv?» Spurte jeg, mens vi gikk inn på kjøkkenet.
Aggie nikket og så på meg med et smil. «Hun er veldig nøye med Zen og sånn. Det skal være rolig, klart, rent og åpent. Veldig viktig med enkle møbler og det burde være minimalistisk.»
Jeg lot hånda skli sakte og forsiktig over kjøkkenbenken foran meg, og smilte til Aggie.
«Jeg må si meg enig. Det er veldig avslappende.» Sa jeg og blunket til henne.
«Også er det ikke alle som kan ha så stor 'bolig' som det du har da, Logan.» Hun løftet det høyre øyebrynet lekent tilbake til meg og gliste.
Jeg lente meg mot henne, og kysset henne kjapt på munnen. «Enig, men dette er bra planløsning.»
Vil du se hvordan det ser ut oppe? Tenkte hun mot meg, og dro meg med mot trappen.
«Damene først.» Sa hun da hun slapp hånden min, og viste vei opp trappen.
ESTÁS LEYENDO
Bittet (Norwegian)
ParanormalDa Agatha (17) prøver å ta livet sitt, ved å hoppe utfor et stup, kommer Logan til unnsetning, selv om hun absolutt ikke ville bli reddet. Foreldrene og lillebroren hennes døde for 1 år siden i en traffikk ulykke. Det var den dagen Aggie var hjemme...
