Bittet (Norwegian)

13. Bittet av Anneli96

*****************

AGGIE 

Jeg ble stående som paralysert. 

Normalt ville jeg blitt utrolig flau, jeg ville rødmet, men det gjorde jeg ikke. Det var nok en greie med vampyrene det også.

"Du må være den berømte Agatha." Sa damen bak Madelen, som nå trådde frem. Det var moren. Hun tok et skritt nærmere, men så ikke ut til å gjøre noe mer. Hun bare sto der. Det var nok ikke noe annet som sømmet seg, siden jeg bare hadde et håndkle rundt meg. Men det så ikke egentlig ut til å bry noen av dem.

"Jeg er Antonio." Sa han som måtte være faren. Han ble stående der han sto. Moren snudde seg med et smil mot Antonio, men så snudde hun seg mot meg og huyn hadde et sørgmodig smil i ansiktet. Hun tok seg dramatisk til pannen.

"Åh.. Unnskyld, kjære. Jeg glemte å presentere meg." Sa hun og fortsatte."Jeg er Viktoria." Hun smilte og tok et skritt tilbake. Nå sto hun ved siden av Antonio. Han smilte vannlig og holdt støttende rundt Viktoria. Så hyggelige de var.

Jeg vandte meg- for første gang på lenge, mot Logan.  Han så faktisk ille til mote ut. Wow, kunne han bli ille til mote? Jeg sier bare... Wow.

Han sto og stirret på foreldrene sine som om de hadde sakt noe utrolig pinlig. Var det noe jeg hadde gått glipp av ? Åh... Det var synd.

Uansett: Moren, Viktoria, virket som den perfekte mor. Smilet hennes smittet over, og hele ansiktet hennes strålte. Det var en slaks guddommelig glød over hele henne. Hun så perfekt tynn ut, hadde mørkt skinnende hår som Madelen og øyne som glødende sølv. Hele henne røpet at hun var vampyr. Ingen kunne være sånn uten om det udødelige. Hvordan kunne hun gå ute uten at noen røpet henne?

Faren så også guddommelig ut, men... tilbake trukken. Han virket koselig, men tilbake trukken. Jeg må bare si, Logan, han lignet virkelig på faren sin! Antonio hadde mørkt hår, og guddommelig kropp. Logan har selvfølgelig noe fra moren også, men..ja, hva kunne man si?

Jeg trakk håndkleet lenger opp, og strammet det ordentlig rundt meg. Stillheten hadde lakt seg i rommet, og det føltes litt rart.

Logan sto helt stille men avslappet ved siden av meg. Blikket hans var mot Viktoria og Antonio. Det virket som om de kommuniserte på noen måte og de nikket. 

****************************

LOGAN

*Hun er virkelig, såå søt* Mamma så lenge på meg, før blikket hennes gled vennlig over Aggie.

*Ja, hun er det...Kunne dere kanskje gå nå, sånn at Aggie får på seg noen klær?.... Please* Avsluttet jeg i tankene. Nå så jeg fra pappa til mamma og tilbake. De nikket, unnskyldte seg og forsvant ut døren.

Jeg snudde meg mot Aggie, hun så positivt overrasket ut.

"Så hyggelige de er." Sa hun drømmende. "Uansett," Fortsatte hun og ristet på hodet for å klarne det. " Kunne enten du eller Madelen vise meg hvor klærne mine er??" Spurte hun og virket litt oppgitt nå.

Hun sto fortsatt bare i håndkleet. Man kunne se konturene av den perfekte kroppen hennes...

"Hallo? Logan? Jorden kaller?" Sa Aggie og røsket meg ut av tankene.

"Ja, klærne. Ja selvfølgelig. Madelen?" Sa jeg og overtalte alt til henne. Hun bare nikket. Jeg hadde faktisk ikke peiling på hva hun hadde gjordt.  Jeg burde kanskje ha spurt... Hm..

Men det var jo en uke siden jeg hadde sett koffertene til Aggie, så... Jeg skulle spurt Madde hvor de ble av. Jeg viste jo at hun hadde noe på gang. 

"Ok, så går vi da." Sa Madelen og gikk ut døren og ned trappene.

*******************************

LOGAN

Vi stoppet rett forran rommet i første etasje, bak kjøkkene. Dette rommet hadde jeg brukt som lager. 

"Er dere klare?" Spurte Madelen. Blikket hennes gikk fra meg til Aggie og tilbake.

Hun hadde vel ikke..?

"Madelen," Sa en oppgitt Aggie. "Vær så snill, jeg vil gjerne kle på meg nå." Fortsatte hun, sliten i stemmen.

"Ok." Svarte Madelen og åpnet døren. WOW, hadde hun virkelig gjordt dette uten at jeg hadde merket det?

Rommet hadde blitt et Walk-in-closet.

**********************************

Har ikke vært så mye på PC-en i det siste, så.-...... Dette var kapittel 12. 

Unnskylder skrive feil.

Vote eller legg igjen en beskjed til meg :)) Klem <3