Secret feelings

Kapittel 1

DN's pov:

Jeg var på vei inn i klasserommet. Jeg hadde på meg en stor hettegenser, som vanelig. Jeg gikk sakte bortover i gangene. Jeg så Lasse og Daniel på vei hitover. Jeg ble redd. Lasse dultet borti skulderen min og hoster fram "tjukka". Jeg var ikke tjukk. Jeg hadde anorexia. Jeg spiste 3-4 måltider i uken. Jeg ble ganske lei meg.. Som jeg alltid ble. Når jeg endelig var ved skapet mitt, så jeg en lapp. Jeg leste lappen høyt for meg selv, "kan du dø? Ingen ville brydd seg". Jeg kjente tårene presse på, men 1 time hadde ikke startet enda, og i dag skulle jeg klare en hel dag uten å skulke. Jeg og mamma hadde nemlig en avtale, hver skoledag jeg klarte hele, skulle jeg få 50kr. Det var ikke så mye, men i løpet av en uke hadde jeg tjent 250kr.

Det ringte inn. Jeg gikk å satte meg helt nederst i klasserommet, alene. Alle andre satt sammen. Jeg følte meg ganske utenfor. Plutselig kom læreren inn. Han heter Vidar. Han er kjempe tjukk! Og kjempe streng! Han slapp bøkene ned på pulten og alle skvatt til. "Idag skal vi snakke om noe viktig! Det går rykter rundt på hele skolen at noen her i dette klasserommet har anorexia og at de kutter seg!" Ordene som kom ut av munnen til Vidar gjorde meg sint. Jeg reiste meg opp fra stolen og ropte ut "har du kanskje ett problem med det! Det er ikke min skyld at jeg er undervektige og at jeg har kutt over hele meg! Ikke en gang tenk på å si at alt er min feil! Det er dere alles feil at jeg har det som jeg har! Ingen kan forstå hvordan det er!" Jeg løp ut fra klasserommet og hjemover.

Når jeg endelig var hjemme satt mamma i sofaen. Hun så veldig lei seg ut. "Jeg er lei for det mamma. Jeg klarte det ikke mer" jeg var på gråten. Mamma kom bort til meg og ga meg en stor klem. Jeg elsket klemmene til mamma. Hun trøstet med å forklare at alt kom til å ordne seg, men jeg vet hun løy.

--

Hva synes dere? Mer