Secret feelings

Kapittel 14

TUSEN MILLIONER TAKK FOR 2K

---

Isac's pov:

*neste dag*

Jeg våknet av av at DN snudde på seg. Hun lå i armkroken min, hun var ikke helt våken, men hun var på vei til å våkne. Øynene hennes gikk sakte opp, men når de var halvveis oppe lukket dem igjen. Jeg så bort på henne og smilte litt, "kan du ikke åpne øynene dine? De er så fine". Hun smilte ett stort smil, men øynene hennes var fortsatt lukket. "DN, åpne øynene dine da. Jeg vil se deg inn i øynene". Hun smilte ett stort smil igjen og åpnet øynene. Fysøren! Det er de fineste øynene jeg har sett. Jeg smilte ett litt falskt smil til henne før jeg sukket.

DN: Isac, hva tenker du på?

I: jeg er bare litt bekymret

DN: for hvem?

I: for deg

DN: hva mener du?

I: hvis du skal være med meg på turne.. Lasse og Daniel er jo der... Hva om de skader deg?

DN: Isac, hva er det værste som kan skje?

Jeg så ned på henne med ett 'mener du virkelig det' blikk. Jeg tenkte på at de kunne mobbe DN og at hun ville prøve å ta livet sitt igjen, og at denne gangen kom jeg til å være der for sent, så hun allerede var dø når jeg fant henne. Jeg sa ingenting til DN om at jeg tenkte på det sånn. Jeg bare så ut i luften.

Dn's pov:

Jeg visste hva Isac tenkte på. Han var redd for noe.

DN: Isac?

I: mhm?

DN: hva tror du Lasse og Daniel kan gjøre mot meg på turne?

I: jeg vet ikke, men uansett hva det er, skal jeg passe på deg

DN: takk, men finner ikke Daniel og Lasse ut at vi gikk ut da?

Isac svarte ikke. Han tenkte kanskje på hva han skulle svare. Han bare så trist ned på meg. Jeg smilte ett litt falskt smil bort til han. Smilet han smilte tilbake var også ganske falskt.

*noen timer senere*

Jeg og Isac satt i sofaen oppe på rommet hans. Han svarte fans på twitter, mens jeg chattet med ei jente som het Thea på kik. Isac sa hva fansen skrev til han, det var ganske rørende noe av det de skrev. "Du DN! Hør på denne tweeten! Den er fra ei som heter Thea. @isacelliot Thank you! Becuase of you I have so many new friends!❤️ I love you! Bergen miss you". Isac sa han måtte svare henne, og rett etter han hadde svart fikk jeg en melding av Thea. "DN! DN! DN! ISAC ANSWERED ME ON TWITTER!!😭😭 OMG CAN YOU HEAR ME CRY ALL THE WAY FROM BERGEN TO FINLAND?" Jeg begynte å le litt da hun skrev det. Isac så bare rart bort på meg.

I: DN? Hva ler du av?

DN: hun Thea du svarte er ei jeg snakker med på kik, og hun freaket helt ut!

Isac begynte også å le litt når jeg viste han meldingen Thea hadde skrevet. Vi lo en stund.

I: DN?

DN: mhm?

I: har du nummeret til Thea?

DN: ja, hvordan det?

I: vi ringer henne på FaceTime!

DN: hæ?

I: ja! Eller du ringer henne og sier du har en overraskelse til henne også kommer jeg!

DN: Isac! Det er det smarteste du har sagt i hele dag!

Han så bort på meg å lo.

Isac's pov:

DN fant nummeret til Thea og ringte henne på FaceTime. Thea svarte ganske fort.

(T: Thea DN: DN I: Isac)

T: hey DN

DN: hey Thea! Guess what?

T: no, I hate guessing! Just say it

DN: I have a surprise for you

T: what?

Dn: you should film yourself.

Thea fant en iPad og begynte å filme. DN snudde litt på mobilen og jeg satte meg ved siden av henne.

DN: Okey, are you ready?

T: yes! I'm so ready!

DN snudde på mobilen sin og jeg tok den.

I: Hello Thea

T: omg! Isac i love you so much!

I: i love you more

Thea begynte å gråte. Det var ganske søtt egt. Jeg så jo jenter gråte hele tiden når jeg hadde konserter osv, men det var noe annet når hun begynte å gråte bare fordi vi snakket.

I: are you okey?

T: Yes, I'm just so happy! Omg I love you more then everything!

DN: Thea? Yesterday you told me something you wanted to tell Isac. What was that?

T: yes, Isac. I need to tell you something

I: okey, just tell me

T: when you was in Bergen I was one of the girls who had your shoe, and when we met you we was talking to you

I: haha, yes I remember you, you was the girl who had the shoe on your feet

T: haha, yes! That was me! Hahaa

Vi snakket med Thea i nesten 2 timer! Det var ganske gøy egentlig. Men når Thea skulle fortelle noe kom mamma opp på rommet. Vi sa hade til Thea, og mamma satte seg på sofaen ved siden av DN.

M: DN, moren din har enda ikke kommet hjem

DN: åh... Hvor er hun?

M: jeg vet ikke... Fredi er nede å snakker med politiet nå, vi har meldt henne savnet.

DN: tusen takk.

Mamma reiste seg opp og gikk ut av rommet. Jeg så bort på DN, øynene hennes var fylt opp av vann og den første tåren falt ned kinnet hennes. Jeg satt siden av henne og klemte henne hardt rundt meg. "Ssssshhhh DN! Dette skal gå bra"

--

Hahah, sorry for min dårlige engelsk! Herregud, skjønner ikke at jeg tørr å skrive på engelsk! Hahah! Men håper dere likte denne delen