Kapittel 9

1.3K 30 0
                                    

DN's pov:

Jeg var skikkelig glad! Jeg skulle skrives ut i kveld! Det var jeg skikkelig glad for, det var skikkelig kjedelig her. Jeg tok opp mobilen min og sendte em DM til Isac på instagram. "hei Isac! Gjett hva! Ring meg hvis du vil vite det! 4******8!" Jeg trykte send og begynte å pakke. Det gikk kanskje 10min før noen ringte meg. (DN: DN I: Isac)

DN: hallo?
I: hei, det er Isac.
DN: hei Isac!
I: hva var det? Hvorfor skulle jeg ringe?
DN: du skulle gjette
I: du kommer ikke ut på søndag alikevell?
DN: nei
I: men...
Han hørtes skikkelig lei seg ut...
DN: men Isac, det er bra
I: men må du ikke være lenger på sykehuset?
DN: nei, jeg blir skrevet ut i dag. Jeg har akkurat pakket tingene mine!
I: er du seriøs?! Det er fantastisk!
DN: jeg vet! Er du hjemme i kveld?
I: ja, hvordan det?
DN: har du lyst til å komme bort til meg å se en film?
I: ja, veldig gjerne! Når skal jeg komme?
DN: du kan komme 18.30, passer det?
I: ja, ses da! Hade

Jeg rakk ikke å si noe mer før Isac la på. Han hørtes skikkelig glad ut når jeg spurte om han ville komme. Jeg begynte å tro at Isac faktisk likte meg. Jeg håper bare han virkelig mente det, fordi jeg var kjempe forelsket i han.

Klokka var blitt 16.03 og mamma kom inn i rommet med en lege. "Er du klar til å dra hjem?" Legen så bort på meg med ett smil. Jeg nikket og smilte. Jeg skrev under på noen papirerer. Jeg og mamma gikk ut av sykehuset og ned til bilen.

DN: mamma? Hva ville du sagt hvis jeg hadde fått en venn?
M: jeg ville blitt glad
DN: hvis det var en gutt da?
M: jente eller gutt, jeg hadde blitt glad. Hvorfor spørr du?
DN: fordi jeg tror jeg har fått meg en venn, men det er en gutt
M: tror? Hva mener du med det?
DN: jeg er ikke sikker på om vi er venner eller ikke. Men han har besøkt meg flere ganger på sykehuset og han kommer bort til meg i kveld for å se på film.
M: jaha, var det han som kysset deg?
DN: ja, men det skal ikke skje igjen. Hehe

Mamma begynte å le. Hun hadde en merkelig latter så jeg begynte å le selv.
Når jeg og mamma endelig var hjemme igjen gikk hun inn på kjøkkenet. Jeg satte meg i stuen og satte på TVen. "Vil du og han derre vennen din at jeg skal lage noe? Mat eller smoothie?" Jeg svarte ikke. Det var ett program på TVen om ungdommer som kutter. Mamma kom ut i stuen. Hun så veldig sjokkert ut, men det skjønner jeg da! Datteren hennes har akkurat kommet hjem fra sykehuset fordi hun prøvde å drepe seg selv, og nå sitter hun i stuen og ser på ett program om ungdommer som kuttet seg selv. Jeg så bort på mamma og sa "du trenger ikke å lage noe enda hvertfall". Hun nikket men smilte ikke. Jeg tok tak i fjernkontrollen og byttet kanal. Mamma smilte ett kort smil og gikk tilbake på kjøkkenet.

Jeg så på klokka. Den var 18.25. Isac kunne være her når som helst. Jeg gikk opp på rommet mitt og ryddet litt. Det måtte se fint ut. Jeg var usikker på hva jeg skulle ha på meg, hadde ikke så mange fine klær egt.. Først tok jeg på meg en shorts og en magetopp. Men det så kjempe stygt ut, arene mine på magen, beina og på magen syntes og dessuten, ribbeina mine hadde begynt å syntes. Så jeg fant eller frem en stram olabukse og en stram svart genser.
Jeg sjekket klokken igjen. 18.34 og Isac hadde ikke kommet enda. Jeg gikk inn på badet og børstet håret. Når håret mitt var glatt og fint gikk jeg ned i stuen og satte meg i sofaen. Men akkurat når jeg satte meg i sofaen ringte det på døra. Jeg spratt opp og småløp mot døren, og åpnet den. Der sto Isac. Han hadde på seg en olabukse, en hvit t-skjorte og en hettejakke. Jeg gidde han ett tegn på at han skulle komme inn.

Isac's pov:

DN gidde meg ett tegn på at jeg skulle komme inn. Jeg gikk inni gangen og tok av meg skoene. DN gikk foran meg inn i stuen. "Mamma! Nå er han her, vi går opp å setter på en film". Stemmen hennes var så fin. Hun begynte å gå opp trappen, jeg skjønte at jeg skulle gå etter henne så jeg gjorde det. Vi gikk inn på rommet hennes, jeg skjønte at det var hennes rom fordi på døra sto det "her sover prinsesse DN". Rommet hennes var stort. Større enn mitt. Hun hadde en dobbeltseng, en skrivepult, en tv som var ca like stor som min, en soffa og ett bord. På bordet sto det popcorn, cola og to glass. DN hadde ikke snudd og sett mot meg en eneste gang siden vi var i gangen. Men endelig snudde hun seg mot meg. Jeg smilte stort til henne.

DN: hva?
I: nei ikke noe.. Du er bare så nydelig

DN rødmet skikkelig. Det var nesten så jeg begynte å le, men hun var søt der hun sto og stirret ned på tærne sine rød som en tomat i ansiktet.

I: jeg vet ikke om du hadde tenkt vi skulle se en bestemt film, men jeg tok med Dear John. Noora danseren min sa den var bra.
DN: det går bra, hadde tenkt å spørre deg om hva du ville se uansett.

Vi gikk mot sofaen. Jeg satte meg ned og DN skrudde på filmen. Når vi var ca halvveis i filmen hørte jeg DN snufse. Jeg så ned på henne og hun gråt.

I: DN? Går det bra.
DN: jada, det er bare så trist

Jeg la armen min rundt henne og holdt henne godt. Hun la hodet sitt på brystet mitt. På en eller annen måte så kjentes det rett ut. Som om det var meningen at hun skulle være der.

Rulleteksten på filmen startet og DN reiste seg opp. Hun så bort på meg med ett lite smil, og jeg smilte tilbake. Jeg hadde hatt det skikkelig koselig i kveld. Ingen av oss hadde sagt så mye, men jeg hadde det gøy uansett. DN satt bare å så på meg, som om hun var på jakt etter feil med meg. Jeg måtte stoppe det, tenk om hun fant en feil med meg og ville ikke treffe meg igjen? Jeg begynte å lene meg mot henne, og merkelig nok så lente hun seg mot meg også. Nå var vi bare centimeter fra hverandre. Jeg kunne kjenne pusten hennes. Vi sto så nærme hverandre i noen sekunder. Når jeg begynte å lene meg mot henne igjen hørte vi moren hennes rope fra kjøkkenet "DN! Kan du komme ned hit litt?"

---

Håper dere likte denne delen. Kommer KANSKJE en del til i kveld/natt.

Secret feelingsWhere stories live. Discover now